Karl Friedrich Neumann
| Karl Friedrich Neumann | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Isaak Lazarus 28. des. 1793[1]  Schlüsselfeld Q2139318[2] | ||
| Død | 17. mars 1870[1] (76 år) Berlin[2] | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, historiker, oversetter, universitetslærer, bibliotekar | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München Universitetet i Heidelberg | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Alter Südfriedhof | ||
| Medlem av | Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
Karl Friedrich Neumann (født 28. desember 1793 i Reichmannsdorf bei Bamberg nær Bamberg i Bayern, død 17. mars 1870 i Berlin), opprinnelig etternavn Bamberger, var en tysk orientalist av jødisk bakgrunn.
Som student gikk han over til den lutherske lære. Årene 1821-1825 var han gymnaslærer i Würzburg og Speyer, 1833-1852 professor i München i armensk og kinesisk samt i land- og folkekunnskap, men ble avsatt fra stillingene; de første på grunn av sin teologiske rasjonalisme og den siste som følge av politiske frilynthet. Han tok med seg tilbake fra en reise til Kina (1829–1831) 12.000 bind kinesiske bøker. De fleste gav han til den bayerske stat.
Blant hans skrifter kan fremheves Geschichte des englischen Reichs in Asien (2 bind, 1857) og Ostasiatische Geschichte 1840-1860 (1861).