Karl Friedrich Bøbert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Carl Friedrich Bøbert (også skrevet Karl Friedrich Bøbert eller Karl Friederich Bøbert (Bøbert kan også skrives Böbert, men ble skrevet med norsk ø i Norge); født 19. januar 1804 i Hettstedt i Tyskland, død 11. januar 1869 i Kongsberg) var en tyskfødt norsk bergverksingeniør og politiker.

Han innvandret til Norge da han på 1820-tallet ble rekruttert av Benjamin Wegner som bergmester ved Blaafarveværket, og var sammen med Wegner og hytteinspektør Friedrich Roscher en av de sentrale personene i ledelsen av Blaafarveværket under verkets storhetstid som Norges største industribedrift og verdens ledende koboltprodusent i første halvdel av 1800-tallet. I 1840 ble han sølvverksdirektør (førstedirektør) ved Kongsberg Sølvverk, en stilling han innehadde til sin død.

Bøbert var ordfører i Kongsberg i 1852 og 1854, og stortingsrepresentant fra 1865 til 1867.

Han var gift med Elisabeth Magdalene Abel, datter av presten og stortingsmannen Søren Georg Abel og søster av matematikeren Niels Henrik Abel. Sammen hadde de datteren Thekla Bøbert, som var gift med statsråd Jacob Otto Lange.


Forgjenger:
 Jens Landmark 
Kongsbergs ordfører
Etterfølger:
 Jens Landmark 
Forgjenger:
 Jens Landmark 
Kongsbergs ordfører
Etterfølger:
 Severin Smith