Karl Albert av Sardinia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karl Albert av Sardinia.

Karl Albert av Sardinia (it. Carlo Alberto) (2. oktober 179828. juli 1849) var hertug av Savoia, Piemonte og Aosta i Italia og konge av Kongedømmet Sardinia fra 1831 til 1849. Han etterfulgte Karl Felix, og navnet hans er forbundet med hans grunnlover og den første italienske uavhengighetskrigen i 18481849. Karl Albert abdiserte etter at troppene hans ble beseiret av den østerrikske hæren i Slaget ved Novara i (1849).

Han ble født i Torino i 1798 som sønn av Karl Emanuel (17701800), fyrste av Carignano, og Maria av Sachsen (17791851). Faren var etterkommer i femte generasjon av Thomas av Carignano, grunnlegger av Savoia-Carignano-grenen av huset Savoia.

Karl Albert ble utdannet i den intellektuelle, liberale og frankofile atmosfæren i Genova, senere i Paris under det første franske keiserdømmet. Etter Napoleons fall returnerte Karl Albert til Torino. I 1817 giftet han seg med Maria Teresa av Toscana (18011855), og sympatiserte med de liberale. I 1821 var han regent for kongedømmet i fravær av den nye kongen, Karl Felix av Sardinia. Han sanksjonerte da en grunnlov som siden ble forkastet av kongen. Karl Felix sendte ham da for å delta i de franske ultramonarkistiske troppene i Spania, for å slå ned den liberale revolusjonen, og gjeninnsette Ferdinand VII. Han utmerket seg i slaget ved Trocadero i 1823, noe som fjernet alt håp om et konstitusjonelt monarki i Spania.

Karl Albert tok over den sardinske tronen etter Karl Felix i 1831. Selv om han var en italiensk patriot og i opposisjon til det østerrikske hegemoniet, slo han ned konspirasjonen til Mazzini. Han innførte en rekke reformer som opphevet tollgrenser innen kongedømmet, og sanksjonerte en konstitusjon (Statuto Albertino) som fulgte Napoleons linjer. Karl Albert støttet også ivrig kunsten og vitenskapen.

Under 1848-revolusjonen aksepterte han et konstitusjonelt styre som skulle bestå like lenge som Kongeriket Italia varte. Samme år erklærte han krig mot Østerrike, den såkalte første italienske frigjøringskrig. Men han ble beseiret i slaget ved Novara i 1849, og abdiserte til fordel for sin sønn, Viktor Emmanuel, heller enn å trekke tilbake forfatningen. Karl Albert gikk i eksil i Porto, Portugal, der han døde senere samme år.

Noen av hans etterkommere[rediger | rediger kilde]

Med Maria Teresa av Toscana fikk han flere barn:

  1. Viktor Emmanuel II (18201878)
  2. Ferdinand av Genova (18221855), 1. hertug av Genova. Han hadde to barn:
1. Prinsesse Margrethe av Savoia (18511926). Hun giftet seg med Umberto I av Italia.
2. Tomas av Genova (18541931), 2. hertug av Genova. Han hadde følgende barn:
1. Ferdinand av Genova (18841963), 3. hertug av Genova.
2. Filibert av Genova (18951990). Hertug av Pistoia, siden 4. hertug av Genova.
3. Adalbert (18981982). Hertug av Bergamo. Ugift.
4. Eugene (19061996). Hertug av Ancona, siden 4. hertug av Genova.
5. Maria Bona Margherita (18961971). Hun giftet seg med prins Konrad av Bayern (18831969).
6. Maria Adelaide, (19041979). Hun giftet seg med Don Leone Massimo, prins av Arsoli, hertug av Anticoli Corrado (18961979)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]