Kariter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kariter
Kariter
Kariter
«Gratier med Amors pil», Bertel Thorvaldsen, 1817-18
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Χάρις
Foreldre Zevs og Eurynome; eller andre
Søsken Aglaia, Eufrosyne, og Talia
Aspekt Skjønnhet, kreativitet, fruktbarhet
Tekster Pausanias
I andre mytologier Charities, Gratiæ (romersk mytologi)

Kariter (gresk: Χάρις, káris; «ynde», «nåde») er en av tre eller flere mindre gudinner i gresk mytologi som representerte sjarm, skjønnhet, natur, menneskelig kreativitet og fruktbarhet. Den vanlige listen, fra den yngste til den eldste er Aglaia («Prakt»), Eufrosyne («Munter»), og Talia («Glede»). I romersk mytologi var de kjent som gratier eller egentlig gratiæ, derav engelske graces. I en del varianter var Karis en av gratiæ og var ikke entallsformen av flertallsnavnet.

Kariterne var vanligvis betraktet som døtre av Zevs og Eurynome, skjønt det ble også sagt at de var døtre av Dionysos og Afrodite, eller av Helios og najaden Aigle. Andre mulige navn på deres mor sammen med Zevs var Eurydome, Eurymedousa, og Euanthe.[1] Homer forteller at de var del av følget til Afrodite. Kariterne ble også assosiert med den greske underverden og med de eleusinske mysterier

Elven Kifisos i nærheten av Delfi var hellige for dem.

Regionale forskjeller[rediger | rediger kilde]

Selv om kariterne vanligvis utgjorde tre stykker, var Kleta, ikke Talia den tredje i henhold til tradisjoner i Sparta. Også andre navn ble nevnt, inkludert Auxo, Hegemone, Peitho, Faenna, Karis eller Kale, og Pasitea. Et antikk vasemaleri bevitner følgende navn: Antheia, Eudaimonia, Paidia, Pandaisia, Pannykhis; og alle navnene referer til kariterne som beskyttere av festligheter og festivaler.

Geografen Pausanias (200-tallet e.Kr.) stoppet i sin bok Beskrivelse av Hellas (bok 9.xxxv.1–7) for å fortelle om de ulike oppfatningene av kariterne som hadde utviklet seg i de forskjellige delene av det greske fastlandet og i Jonia:

«Boioterne sier at Eteokles var den første mann som ofret til kariterne. Dessuten er de på det rene med at han etablerte tre som antallet til kariterne, men de har ingen tradisjon på hvilke navn han ga dem. Lakedaimonerne sier de imidlertid at kariterne er to stykker, og de ble opprettet av Lakedaimon, sønn av Taygeto, som ga dem navnene Kleta og Faenna. De er passende navn for kariterne, akkurat slik som de som ble gitt av athenerne som fra gammelt av har dyrket to karitere, Auxo og Hegemone... Det var fra Eteokles av Orkomenos at vi lærte skikken med å be til tre karitere. Og Angelion og Tektaos, sønner av Dionysos, som gjorde bildet av Apollon for [øya] Dilos, la tre karitere i hans hånd. Igjen, i Athen, foran inngangen til Akropolis, er kariterne tre i tallet; ved deres side er de feirete mysteriene som ikke må bekjentgjøres til de mange. Pamfos (Πάμφως eller Πάμφος) var den første vi kjenner som sang om kariterne, men hans poesi inneholder ingen kunnskap om enten deres antall eller om deres navn. Homer (han referer også til kariterne) gjør den ene til hustruen til Hefaistos, og ga henne navnet Ynde. Han sier også at Søvn var en elsker til Pasithia, og i talen til Søvn er det dette verset:
Sannelig, han ville gi meg en av de yngre kariterne.
Derav har en del antatt at Homer kjente til eldre kariterne. Hesiod i Theogonien (skjønt forfatterskapet er tvilsomt, dette diktet er et godt vitnemål) sier at kariterne er døtre av Zevs og Eurynome, og gir dem navnene Eufrosyne, Aglaia og Talia. Diktet Onomakritos samstemmer med denne redegjørelsen. Antimakos, mens han oppgir verken deres antallet eller navn, sier at de er døtre av Aigle og Solen. Den elegiske poeten Hermesianax er uenig med sine forgjengere og gjør Persuasion også til en av kariterne.»[2]

I kunsten[rediger | rediger kilde]

«De tre gratier» av Antonio Canova

I kunstframstillingen av kariterne skrev Pausanias:

«Hvem det var som først representerte kariterne nakne, om det var i skulpturen eller i maleriet, har jeg ikke oppdaget. I løpet av den tidligere periode har skulptører og malere unektelig på samme vis vist dem drapert. Ved Smyrna, eksempelvis, i helligdommen til Nemesis, har bildene over blitt dedikert kariterne i gull, arbeidet til Bupalos; og i musikkhallen i samme by er det et portrett av karit, malt av Apelles. Ved Pergamon er det likeledes i kammeret til Attalos I andre bilder kariterne gjort av Bupalos; og nær hva som er kalt for Pythiom er det et portrett av kariterne som er malt av Pythagoras fra Paros. Også Sokrates, sønn av Sofroniskos, gjorde bilder av kariterne for athenerne som står foran inngangen til Akropolis. Sokrates er også kjent for å ha ødelagt sine egne verk da han utviklet seg dypere inn i sitt liv i filosofien og søkte inn i bevisstheten grunnet hans ikonoklastiske holdning over kunst og dens like. Alle disse er på samme vis tildekket, men senere kunstnere, jeg kjenner ikke til årsaken, har endret måten å portrettere dem. Unektelig viser dagens skulptører og malere kariterne nakne.»[3]

I løpet av renessansen inspirerte den romerske statuegruppen av de tre karitere, gratiæ, i Piccolominibiblioteket i Duomo di Siena, katedralen i Siena, de fleste etterløperne.

Karitere ble avbildet sammen med flere andre mytologiske figurer i Sandro Botticellis maleri Primavera (ca. 1482). Rafael avbildet dem også i et maleri som i dag er huset i nordfranske Chantilly. Blant andre kunstneriske framstillinger er de emnet for de berømte skulpturene til Antonio Canova og Bertel Thorvaldsen.

Også poeter har latt seg inspirere av gratiene; best kjent er kanskje Miltons L'Allegro, henvendt til Eufrosyne.[4]

En gruppe på tre trær i den amerikanske statsparken Calaveras Big Trees State Park i California har blitt kalt for "Three Graces" etter de mytologiske kariterne.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cornutus: Compendium of Greek Theology, 15
  2. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, bok 9.xxxv.1–7. Engelsk oversettelse i Perseus Digital Library. Norsk oversettelse av Wikipedia for anledningen.
  3. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas
  4. ^ L'Allegro på Wikisource
  5. ^ «The Three Graces», Calveras Big Tree State Park. Search3.famsf.org:8080

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Grimal, Pierre (1996): «Charites», s. 99 i: The Dictionary of Classical Mythology, Wiley-Blackwell, ISBN 978-0-631-20102-1.
  • Smith, William (1873): «Charis» i: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, London
  • Fisher, Nick (2010): «Kharis, Kharites, festivals, and social peace in the classical Greek city» i: Rosen, Ralph M. & Sluiter, Ineke (red.): Valuing Others in Classical Antiquity, Leiden, Brill, Mnemosyne Supplements, 323

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Gratiæ & karitere – bilder, video eller lyd