Karen National Union
Karen National Union (KNU) er en væpnet gruppe som opererer i grenseområdene mellom Burma og Thailand. På språket til karen-folket heter dette området «Kawthoolei». KNU har kjempet mot den burmesiske regjeringen siden 1948 gjennom sin militære avdeling, Karen National Liberation Army (KNLA). I januar 2012 signerte gruppen en våpenhvile med Burmas myndigheter i Hpa-an. Fredsforhandlingene ble ledet av jernbaneminister Aung Min, som også leder Den statlige fredsavtalekommisjonen (State Peace Deal Commission) og KNUs general Mutu Saipo.[1]
KNU har i de tre siste tiårene vært dominert av Bo Mya, som var president i perioden 1976-2000. KNU finansierte sine aktiviteter gjennom mange år med svart handel over grensen med Thailand. Etter det mislykkede 8888-opprøret i 1988 vendte det burmesiske militærregimet seg mot Kina for hjelp. Flere ulike økonomipakker ble tilbudt Kina i bytte mot militær bistand og våpen. Den burmesiske hæren ble sterkt utvidet etter dette, og begynte å tilby andre grupper avtaler. Gruppene fikk valget mellom å samarbeide med regjeringen eller å bli ødelagt.
KNUs sin effektivitet ble sterkt redusert etter at hovedkvarteret i Manerplaw, nær den thailandske grensen, ble tatt av regjeringsstyrker i 1994. På den tiden gikk en gruppe buddhistiske soldater i KNLA over til regjeringsstyrkene. Denne gruppen, kjent som Democratic Karen Buddhist Army (DKBA), ble gitt territorium inne i Burma som de kunne styre, i bytte mot deserteringen. De spilte en stor rolle i erobringen av Manerplaw.
Siden den gang har KNU og KNLA fortsatt sin militære kamp mot militærregimet (Tatmadaw) ved å danne geriljaenheter og etablere midlertidige baser i jungelen mellom de to landene. Kampen fortsetter å samle internasjonal sympati, siden KNU representerer karen-folket, et av mange etniske nasjonaliteter i Burma som opplever etnisk rensing under militærregimets «Four Cuts campaigns» (Pya Ley Pya), en strategi der etterretning, økonomi, mat og rekruttering ble eliminert gjennom en «brent jord»-politikk.[2]
Flere forsøk er gjort på å få til en fredsavtale, med liten suksess. Fredssamtaler i 2004 endte i en uformell våpenhvile, som regimet benyttet til å forsterke sine tropper. Analytikere mente at samtalene var et skalkeskjul, og ganske riktig, en offensiv mot KNU-områdene har fortsatt de senere årene.
Karen-konflikten er den mest langvarige uavhengighetskonflikten i verden, da den har pågått i nesten 60 år.[3]
Generalsekretæren i KNU, Pado Mahn Shar ble drept 13. februar 2008 da to menn i en bil skjøt han i hans hjem i Thailand.[3]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Burma government signs ceasefire with Karen rebels» (engelsk). BBC News. 12. januar 2012.
- ^ «World: Asia-Pacific Inside Burma with the Karen». BBC News. 23. januar 1999. Besøkt 19. november 2015.
- ^ a b BBC News: Burmese rebel leader is shot dead, 13. februar 2008
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Revolution Reviewed: The Karens' Struggle for Right to Self-determination and Hope for the Future Saw Kapi, February 26 2006, Retrieved on 2006-11-30
- Fifty Years of Struggle: A Review of the Fight for the Karen People's Autonomy {abridged) Ba Saw Khin, 1998 (revised 2005), Retrieved on 2006-11-30
- Determined Resistance: An Interview with Gen. Bo Mya The Irrawaddy, October 2003, Retrieved on 2006-11-30
- [1] Karen History and Culture Preservation Society