Karel van Mander (1609–1670)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karel van Mander
Karel van Mander med familie, malt av kunstneren selv i siste halvdel av 1600-tallet. Frederiksborgmuseet.
Født29. mars 1609[1]Rediger på Wikidata
Delft
Død1670[2][3][4][5]Rediger på Wikidata
København[6]
BeskjeftigelseKunstmaler, lyriker Rediger på Wikidata
Embete
  • Hoffmaler Rediger på Wikidata
FarKarel van Mander
SøskenCornelis van Mander
BarnKarel van Mander
NasjonalitetDe forente Nederlandene

Karel van Manders gård i Østergade i København i Ludvig Frederik Boths strek fra 1884. Frem til begynnelsen av 1650-tallet leide van Mander og familien bolig i Læderstræde inntil han kjøpte dette huset. Her hadde han en form for gjestgiveri og mottok utenlandske sendemenn for overnatting. Ektefellen Marie tok seg av gjestene. Gården eksisterer fremdeles om enn i endret utforming; den er blant annet forhøyet med en etasje. Gården ble fredet allerede i 1918.[7]
Fra Det Kongelige Bibliotek

Karel van Mander (III) (født ca. 1609 i Delft, død 1670 i København) var en nederlandsk maler som virket i Danmark. Han var født i Delft som sønn av Karel van Mander (den andre) og Cornelia Rooswijck.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Fra 1630 påtok han seg jevnlig oppdrag for det danske hoff og han etablerte seg som Christian IVs foretrukne portrettmaler.

I 1633/34 fikk han i oppdrag å lage tegninger til drakter og dekorasjoner som skulle brukes i forbindelse med prins Christians bryllup i oktober 1634.

I 1635 mottok han et treårig reisestipend på 200 riksdaler årlig av kongen og han reiste da til Italia. Han returnerte til København i 1638. Ved hjemkomsten var han en fullt utviklet kunstner som tross sitt opphold i Italia i store trekk bevarte sitt preg av den nederlandske skole hvor han var utlært; han hadde dens kraftige tegning og naturlige farve.

Han ble utnevnt til kongelig hoffkontrafeier og malte en mengde portretter, så vel av kongen som av adelsmenn, lærde og enkelte fremtredende borgere. De tre første portrettene av Christian IV som kjennes fra Van Manders hånd er fra 1639; et fikk Hannibal Sehested med seg til Spania, det andre som Corfitz Ulfeldt hadde med til England, er nå i den danske stats eie. Et stort portrett av Christian IV til hest fantes omkring 1900 på Valdemars slott på Tåsinge. Et lignende stort rytterbilde gikk til grunne ved brannen i Christiansborg slott i 1794.

Van Mander tjente så godt på sine arbeider at han kunne kjøpe en stor gård på Østergade i København hvor han hadde et slags gjestgiveri for fornemme personer, særlig utenlandske sendemenn. Hans ektefelle Marie (død 1680) tok seg av gjestene. Han eide også et hus ved Gammelstrand og etter hans død kjøpte enken en gård på Christianshavn.

Van Mander var også dikter; han skal ha skrevet morsomme viser og forfattet et dikt til snustobakkens pris som kom ut første gang rundt 1665, samt et dikt om Cort Adeler. Han skrev på nederlandsk.

Han eide et betydelig «Kunstkammer» som ikke bare omfattet kunstverker, maleri og skulptur, men naturhistoriske og etnografiske gjenstander foruten alle slags kuriositeter. Han synes også å ha ført tilsyn med Frederik IIIs samlinger. I sine yngre år hadde han vært tegnelærer for kongedatteren Leonora Christina etter at hun var blitt gift med Corfitz Ulfeldt.

En av grunnene til at mange i dag vet hvordan Christian IV så ut, er takket være Van Manders portretter av kongen på hans eldre dager, særlig portrettene med hårpisken, iblant kalt «polsk flette», som kongen la seg til rundt 1636.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ MAK, PLWABN-ID 9810673498605606[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Frick Art Reference Library Photoarchive, oppført som Karel van Mander III, Frick Art Reference Library Artist File ID b230944[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ LIBRIS, oppført som Carl van Mander, SELIBR 283199, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Artnet, oppført som Karel van Mander III, Artnet artist ID karel-van-mander-iii, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ rkd.nl, besøkt 15. oktober 2016[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Fredningssak Karel van Manders gård
  8. ^ Statens Museum for kunst Arkivert 8. oktober 2010 hos WebCite
  9. ^ WebCitation SMK

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Steffen Heiberg (2006). Christian 4. - en europæisk statsmand (dansk). København: Gyldendal. s. 373ff. ISBN 87-02-04328-9. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]