Karakul

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karakul sett fra øst
Karakul sett rett ovenfra

Karakul (Svartsjøen) er en innsjø i Pamir-fjellene i Tadsjikistan. Innsjøen ligger 3914 moh, er 230-236 m på det dypeste og har ikke avløp, dvs. den er endorheisk. Vannet er salt.[1] Karakul er Tadsjikistans største naturlige innsjø.

Karakuls areal er 380 km². En halvøy og en øy deler innsjøen i to basseng; et mindre basseng i øst med dybder på 13-19 m og et større basseng i vest hvor dybden når over 230 m.[2] Øya er 8 km lang og 4 km bred, mens stredet mellom halvøya og øya er 1 km bredt. Tre elver renner ut i innsjøen.[3] Så sent som på 1800-tallet var øya som nesten deler innsjøen i to, landfast i nord over et smalt eid.

For britene var innsjøen tidligere kjent som Lake Victoria of the Pamirs, og den var angitt med det navnet på både britiske og russiske kart.

Innsjøen ligger i et sirkulært nedslagskrater med en diameter på 52 km. Når krateret ble dannet hersker det mange teorier omkring. Anslagene varierer fra 3 til 230 millioner år siden.[4] [5] [6] Krateret ble oppdaget bl.a. gjennom studier av satellittbilder.

Området som Karakul ligger i har mindre enn 30 mm nedbør i året. Dessuten er temperatursvingningene ved Karakul spesielle. En russisk oppdagelsesreisende opplevde at temperaturen steg fra -35 grader C til -6,2 grader C fra kl 09 til kl 13, altså en temperaturøkning på 28,8 grader C på 4 timer. Målinger i 1933 og 1934 viste kun 15 frostfrie dager i året, og senere målinger viser at 67 av 100 år har ikke frostfrie perioder i det hele tatt. Vannet har et saltinnhold på 7 gram pr liter og er derfor udrikkelig.

Tidligere lå nivået på Karakuls vannflate høyere enn i dag. Det gjelder også flere andre lukkede innsjøer i Sentral-Asia. Det antas at vannet tidligere har stått 60 m høyere. Selv ved 37 m høyere vannstand, vil vann renne ut i sørenden av innsjøen, og Karakul har derfor tidligere hatt utløp. Etter at vannstanden sank mistet innsjøen utløpet og saltinnholdet økte.[7]

Et spesielt trekk ved Karakul er at bunnen er dekket av is. Det er forskjellige teorier om årsaken til denne isen – rester etter tidligere isbreer, rester fra istiden eller av nyere opprinnelse. I tillegg er det is langs kanten av innsjøen, og Karakuls størrelse er under stadig endring.[8] Karakul er helt dekket av is fra oktober til mai.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]