Karagöz-Hacivat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hacivat (til venstre) og Karagöz (til høyre)
En Karagöz-Hacivat-forestilling sett fra baksiden
Karagöz og Hacivat skyggespill fra tyrkisk kulturfestival i Seattle (2007)

Karagöz (som betyr svartøye eller sigøynertyrkisk) og Hacivat (forkortet form for "Haci Cevat", som betyr "pilegrimen Cevat", også skrevet som Hacivad) er et tyrkisk skyggespill som stammer fra 1400-tallet.[1][2]

Skyggespillet ble i 2009 inkludert i UNESCOs liste over "verdens kultur-og naturvernområder" (Verdensarven) som tyrkisk kulturarv.[3][4] I den tyrkiske byen Bursa, hvor Karagöz og Hacivat stammer fra, finnes det et eget museum for skyggespillet. Den internasjonale figurteaterorganisasjonen UNIMAs avdeling i Bursa arrangerer, sammen med de lokale myndighetene i Bursa, en årlig festival der det vises både Karagöz-forestillinger og annet skyggespill.[5]

Det kom på slutten av 1800-tallet også en gresk oppfølger, Karagiozis,[6] som var basert på tyrkiske Karagöz, men etter hvert fikk et mer gresk preg.[7]

I dag er Karagöz og Hacivat, ofte også bare referert som Karagöz-skyggespillet, fortsatt populært i forbindelse med ulike kulturelle arrangementer og i den islamske måneden ramadan, men ikke særlig synlig i det daglige liv.[8]

Figurer og handling[rediger | rediger kilde]

Skyggespillet er sentrert rundt morsomme dialoger og diskusjoner mellom Karagöz og Hacivat. Karagöz er den folkelige, rappkjeftede karakteren som ikke er redd for å si det han vil. Han er også analfabet, men kommer til gjengjeld alltid med raske og morsomme replikker. Hacivat representerer den velutdannede, men noe blærete og overlegne overklassen. Han er alltid høflig og snakker poetisk, i motsetning til Karagöz. Han prøver å lære opp og forklare Karagöz forskjellige ting, men blir møtt med skarpe kommentarer og innimellom med et hodeslag eller to. Likevel er det Karagöz som er den mest populære skikkelsen.[9]

I tillegg til disse hovedkarakterene finnes det også andre figurer og settinger, som den høye mannen Uzun Efe, stoffavhengige Kanbur Tiryaki, den flørtende damen Nigâr, med flere. Det tradisjonelle, tyrkiske skyggespill-universet omfatter også en rekke ikke-tyrkiske karakterer.

Film[rediger | rediger kilde]

I 2005 ble det laget en film om Karagöz Hacivat med tittelen Hacivat Karagöz Neden Öldürüldü (Hvorfor ble Hacivat og Karagöz drept?). Flere kjente skuespillere spilte i den litt over to timer lange filmen, som rask ble veldig populær i Tyrkia. Filmen har nå en IMDB-score på 7,5/10.[10][11] Filmen vant tre priser på Antalya Internasjonale Filmfestival i 2006.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.unesco.org/culture/ich/en/RL/00180
  2. ^ «Karagöz | Turkish shadow play». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 20. februar 2018. 
  3. ^ Turkey, Researcher of Folklore. «Karagöz» (tyrkisk). Besøkt 20. februar 2018. 
  4. ^ «Browse the Lists of Intangible Cultural Heritage and the Register of good safeguarding practices - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO». www.unesco.org (engelsk). Besøkt 20. februar 2018. 
  5. ^ «A Shadow Play Surviving forSix Centuries, Karagöz». en.bursa.bel.tr (engelsk). Bursa Metropolitan Municipality. Arkivert fra originalen 20. februar 2018. Besøkt 20. februar 2018. «Unima Bursa Branch andMetropolitan Municipality are organizing “BursaKaragöz and Shadow Plays Festival”every year inorder to introduce it to world’s attention.» 
  6. ^ «Tyrkiet - teater | Gyldendal - Den Store Danske». www.denstoredanske.dk (dansk). Besøkt 20. februar 2018. 
  7. ^ «Karagiozis | Gyldendal - Den Store Danske». www.denstoredanske.dk (dansk). Besøkt 20. februar 2018. 
  8. ^ «Karagöz | Turkish shadow play». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 20. februar 2018. 
  9. ^ «Shadow play Karagoz». Karagoz and Hacivat (tyrkisk). 20. mai 2015. Besøkt 20. februar 2018. 
  10. ^ Bilginer, Haluk; Dönmez, Sebnem; Beyaz (16. mars 2006). «Killing the Shadows». Besøkt 20. februar 2018. 
  11. ^ «Farlig humor». www.b.dk (dansk). 12. april 2006. Besøkt 20. februar 2018. 
  12. ^ «Hacivat Karagöz Neden Öldürüldü?». Besøkt 20. februar 2018. 

Videre lesning[rediger | rediger kilde]