Kaprifol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kaprifol
Nomenklatur
Lonicera caprifolium
L.
Populærnavn
kaprifol[1]
(duftkaprifol)
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppekarplanter
Gruppeblomsterplanter
Ordenkardeborreordenen
Familiekaprifolfamilien
UnderfamilieCaprifolioideae
Slektleddvedslekta
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

HI — Høy risiko 2023

Økologi
Habitat: skog og kratt
Utbredelse: sørøstlige Europa, Vest-Asia

Kaprifol (Lonicera caprifolium) er en forvedet klatreplante i kaprifolfamilien. Den er vurdert til lav risiko på fremmedartlisten for 2018.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Den har en slyngende og klatrende vekst og blir 1–6 m høy. De bredt ovale, snaue bladene sitter motsatt og har en kort stilk. Det øverste bladparet under blomsterstanden er vokst sammen til en skål, noe som er et godt tegn for å skille mellom kaprifol og vivendel. Kaprifol blomster i juli–august og dufter sterkest om kveldene når store svermere kommer for å pollinere blomstene. Blomstene er samlet i hoder og er nesten helt snaue, monosymmetriske og hvitgule eller med litt rødfarge. Bærene er røde, oransje eller gule. Det diploide kromosomtallet er 18.[3]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Kaprifol vokser vilt i sørøstlige Europa og Vest-Asia. Den er en populær hageplante, og i Norge kan den dyrkes til kysten i Sør-Troms, herdighetssone 5 eller 6. Den er vanlig forvillet rundt Oslofjorden og er også funnet andre steder nordover til områdene ved Trondheimsfjorden. I Fremmedartslista er kaprifol vurdert til høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.[2]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Blomstene er søte og gode i fruktsalater. De kan brukes for å lage blomstersirup eller blomstersukker.[4]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 13. april 2023. Besøkt 13. april 2023. 
  2. ^ a b Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for kaprifol Lonicera caprifolium som HI (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 15. september 2023. 
  3. ^ Lid, Johannes og Dagny (2005). Elven, Reidar, red. Norsk flora (nynorsk) (7 utg.). Det Norske Samlaget. s. 731. ISBN 82-521-6029-8. 
  4. ^ McVicar, Jekka (1997). Til å spise opp. Oslo: Hilt & Hansteen. s. 78. ISBN 8274134540. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]