Kaprifol
| Kaprifol | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lonicera caprifolium L. | |||
| Populærnavn | |||
| kaprifol[1] (duftkaprifol) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | karplanter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Orden | kardeborreordenen | ||
| Familie | kaprifolfamilien | ||
| Underfamilie | Caprifolioideae | ||
| Slekt | leddvedslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 HI — Høy risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog og kratt | ||
| Utbredelse: | sørøstlige Europa, Vest-Asia | ||
Kaprifol (Lonicera caprifolium) er en forvedet klatreplante i kaprifolfamilien. Den er vurdert til lav risiko på fremmedartlisten for 2018.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Den har en slyngende og klatrende vekst og blir 1–6 m høy. De bredt ovale, snaue bladene sitter motsatt og har en kort stilk. Det øverste bladparet under blomsterstanden er vokst sammen til en skål, noe som er et godt tegn for å skille mellom kaprifol og vivendel. Kaprifol blomster i juli–august og dufter sterkest om kveldene når store svermere kommer for å pollinere blomstene. Blomstene er samlet i hoder og er nesten helt snaue, monosymmetriske og hvitgule eller med litt rødfarge. Bærene er røde, oransje eller gule. Det diploide kromosomtallet er 18.[3]
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Kaprifol vokser vilt i sørøstlige Europa og Vest-Asia. Den er en populær hageplante, og i Norge kan den dyrkes til kysten i Sør-Troms, herdighetssone 5 eller 6. Den er vanlig forvillet rundt Oslofjorden og er også funnet andre steder nordover til områdene ved Trondheimsfjorden. I Fremmedartslista er kaprifol vurdert til høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.[2]
Bruk[rediger | rediger kilde]
Blomstene er søte og gode i fruktsalater. De kan brukes for å lage blomstersirup eller blomstersukker.[4]
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Blomster med sammenvokste blad under blomsterstanden -
Nærbilde av blomster -
Frukt
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 13. april 2023. Besøkt 13. april 2023.
- ^ a b Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for kaprifol Lonicera caprifolium som HI (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 15. september 2023.
- ^ Lid, Johannes og Dagny (2005). Elven, Reidar, red. Norsk flora (nynorsk) (7 utg.). Det Norske Samlaget. s. 731. ISBN 82-521-6029-8.
- ^ McVicar, Jekka (1997). Til å spise opp. Oslo: Hilt & Hansteen. s. 78. ISBN 8274134540.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- K. Langeland (1994). Hagens vakreste busker og trær: løvfellende. Oslo: Schibsted. s. 115–119. ISBN 82-516-1511-9.
- B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 570. ISBN 978-82-05-42485-2.
- «Kaprifol». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 5. juli 2022. Besøkt 1. februar 2020.
- E. von Raab-Straube (2017). «Lonicera caprifolium». Caprifoliaceae. In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 1. februar 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kaprifol i Encyclopedia of Life
- (en) Kaprifol i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Kaprifol hos Artsdatabanken
- (sv) Kaprifol hos Dyntaxa
- (en) Kaprifol hos ITIS
- (en) Kaprifol hos NCBI
- (en) Kaprifol hos The International Plant Names Index
- (en) Kaprifol hos Tropicos
- (en) Kategori:Lonicera caprifolium – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Lonicera caprifolium – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Lonicera caprifolium – detaljert informasjon på Wikispecies
