Kappkoloniens riksvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kappkoloniens riksvåpen ble vist frem for første gang i mai 1875 under nedleggelsen av grunnsteinen på parlamentshuset i Cape Town. Kappkolonien fikk ansvarlig regjering i 1872, og med den kom en stigende følelse av at kolonien burde ha sitt eget riksvåpen.

En advokat fra Cape Town med ivrig interesse i heraldikk, Charles Aken Fairbridge (1824–1893) ble spurt om å lage et riksvåpen for kolonien.

Symbolikken i riksvåpen er opplagt: Løven er et sørafrikansk dyr og finnes også i riksvåpnene til de to kolonimaktene som styrte Kapp, Nederland og Storbritannia. Ringene ble tatt fra våpenet til grunnleggeren av kolonien, Jan van Riebeeck. Fleur-de-lis representerer bidraget til hugenotter til koloniens tidlige historie. Hjelmmerket er Lady of Good Hope som holder et anker, en referanse til Kapp opprinnelse som en sikker havn og som «havets kro». Gnuen og gemsboken er to typiske sørafrikanske dyr. Mottoet «Spes Bona» betyr rett og slett «Godt Håp».

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • C. Pama, Lions and Virgins (Cape Town, 1965), s. 48 – 50.
  • Dictionary of South African Biography, vol. II (Cape Town, 1972), s. 227-228.