Kapp til Kairojernbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cecil Rhodes kongstanke var å bygge en jernbane fra sør til Nord i Afrika

Kapp til Kairojernbanen Cape-Cairo Railway var et jernbaneprosjekt som ble lansert av Cecil Rhodes på slutten av 1800-tallet i kolonitiden Banen skulle forbinde de britiske kolonier og nærmest danne en ubrutt korridor gjennom Afrika fra sør til nord. Mens mesteparten av strekningen i dag er operativ mangler det en vesentlig forbindelse mellom Sudan og Uganda.

Bakgrunnen for planen[rediger | rediger kilde]

I kappløpet om Afrika var den britiske kolonisering av Afrika nært knyttet opp til planene om en sammenhengende jernbane fra Cape Town til Kairo. Cecil Rhodes var en av flere imperiebyggere som sikret kontinentets sydlige stater for den britiske Kronen. Han så for seg en «rød korridor» av britiske dominons fra nord til sør og en jernbane ville være det viktigste element til å forene de britiske besittelser, både politisk og militært. Men byggingen av banen ville bli en stor utfordring på grunn av de topografiske og klimatiske forhold og – ikke minst politisk og forholdet til andre kolonimakter.

Afrika før første verdenskrig. En «rød korridor« fra nord til sør er blokkert av Tysk Østafrika

Hvorfor ble den ikke bygget?[rediger | rediger kilde]

De britiske interesser måtte ikke bare ovevinne de formidable hindre i landskap og klima. men også intervenere i andre stormakters interesser og planer. Frankrike hadde planer om en jernbane vest-øst fra sine besittelser i Vest Sahara eller det franske Nordafrika til Djibouti. Portugal forsøkte uten hell å forbinde sine kolonier på vest- og østkysten, Angola og Mosambik, med en jernbanelinje. Motstanden til britisk herredømme i Sør Afrika ble løst etter to boerkriger. Tyskland som før første verdenskrig hadde herredømme over Tysk Østafrika (dagens Tanzania, Rwanda og Burundi), stoppet videre planer etter at Tyskland mistet Østafrika, etter krigen i 1918 fikk britene hånd over dette område. I tiden mellom de to verdenskriger satte depresjon og økonomiske problemer en stopper for videre arbeide og etter andre verdenskrig og Afrikas frigjøring fra kolonimaktene ble det opprinnelige grunnlaget for banen fjernet.

Den nåværende nord- syd forbindelse[rediger | rediger kilde]

Det nordlige område[rediger | rediger kilde]

Egypt fikk sin første jernbane så tidlig som 1856 en forbindelse mellom Alexandria og Kairo, og i dag går denne så langt sør som til Aswan. Banen er bygget med normalspor 1 435 mm. Etter en jernbaneferjeforbindelseAswandammen, fortsetter banen til Sudan fra Wadi Halfa til Khartoum nå med 1 067 mm spor. Denne del av banen ble bygget under Lord Kitchener i 1897. Videre er det lagt spor så langt syd som til, Wau. En stor del av nettet i Sudan er forfalt og for tiden uten trafikk på grunn av den politiske uro i landet

Området i Øst-Afrika[rediger | rediger kilde]

Øst-Afrika har et nett av jernbaner med meterspor som ble bygget fra havnebyene ved det indiske hav og vestover. Byggingen pågikk parallelt under tysk og engelsk kolonistyre. Strekningen lengst mot nord drives av Uganda Railway og i dag er det samkjøring mellom jernbanen i Kenya, Tanzania og Uganda slik at det er direkte forbindelse mellom Kampala i Uganda og fra Lake Victoria til Mombasa i Kenya og til Dar-es-Salaam i Tanzania De tre lands jernbaner opererte i fellesskap som East African Railways frem til det østafrikanske fellesskap opphørte i 1977. I dag opererer de som selvstendige selskaper; Uganda Railway Corporation, Kenya Railway Corporation og Tanzania Railway Corporation.

Forbindelsen Tanzania - Zambia[rediger | rediger kilde]

Fra Dar-es-Salaam, ble TAZARA bygget på 1970 tallet, en jernbane på 1 860 km frem til Kapiri Mposhi i Zambia hvor den kunne knyttes opp til jernbanenettet i det sørlige Afrika . Jernbanen ble bygget av Folkerepublikken Kina for å bistå Zambia. Etter at landet fikk sin selvstendighet i 1964 ble landet utestengt fra de viktige havnebyene Durban i det apartheid kontrollerte Sør-Afrika og Beira i i det portugisisk kontrollerte Mosambik Selv om denne forbindelse ikke på noen som helst måte var en lenke i Kapp til Cairojernbanen så dekker den en viktig sektor. Banen har den samme sporvidde, 1 067 mm. som ellers i det sørlige Afrika.


Overgangstasjon i Kidatu[rediger | rediger kilde]

(I 1989 ble det bygget en forbindelse mellom Kidatu TAZRA og Kilosa på den tenzanianske jernbanen. En ca. 100 km. lang forbindelse med meterspor, slik at all omlasting foegåi i Kidatu.

Den sørlige delen[rediger | rediger kilde]

Broen over Viktoriafallene fra 1905

Strekningen i sør ble bygget av britene under kolonitiden før første verdenskrig. Det er i dag forbindelse så langt nord som til Kisangani i Kongo Byggingen startet i Kappstaden og linjen fulgte «Great North Road» til Kimberley, videre gjennom deler av dagens Botswana til Bulawayo. Fra dette knutepunktet videre nordover gjennom Sør Rhodesia, dagens Zimbabwe, og krysser Zambezi over Victoria Falls Bridge som ble bygget i 1905. til Nord Rhodesia, dagens Zambia.hvor banen ble bygget frem til Ndola og de rike koppeforekomstene der. Syv år etter Cecil Rhodes død, i 1909 var det lagt spor frem til grensen mot Kongo, 20 km. nord for Ndola. Hele den sørlige delen er bygget med såkalte Kappspor, dvs. sporvidde på 1 067 mm.

Forbindelsen til TAZARA tar av ved Kapiri Mposhi, ca, 15 mil nord for Lusaka.

Fremtiden[rediger | rediger kilde]

Konseptet Kapp til Kairojernbanen er ikke lagt dødt. Men med den nåværende situasjon i Sudan er det ikke praktisk mulig å bygge noen jernbane gjennom Sudan. Om banen noensinne vil bli en realitet er dette ikke for å fullføre Cecil Rhodes visjoner, men for å skaffe Sør-Sudan en jernbaneforbindelse til havner ved det indiske hav og Middelhavet. Strekningen som gjenstår mellom Uganda og Wau i Sudan er om lag 100 mil i luftlinje.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]