Kapp Tsjeljuskin
Kapp Tsjeljuskin (russisk мыс Челюскина eller mys Tsjeljuskina) er det nordligste punktet på det eurasiatiske kontinentet og ligger 1 370 km fra Nordpolen og ytterst på Tajmyrhalvøya, sør for øygruppa Severnaja Zemlja i Krasnojarsk kraj i Russland. Det ble først kalt Kapp Aust-nord, men fikk nytt navn i 1842 til ære for Semjon Tsjeljuskin som omtalte området etter en ekspedisjon i mai 1742.
Historie[rediger | rediger kilde]
I 1919 seilte Roald Amundsen med «Maud» forbi Kapp Tsjeljuskin og lot to menn, Peter Tessem og Paul Knutsen, bli igjen etter at ekspedisjonen hadde overvintret der. «Maud» fortsatte østover Laptevhavet og mennene ble bedt om å vente her til Karahavet frøs til og så bruke kjelke sørvestover mot Dikson med brev fra Amundsen. De to mennene forsvant derimot uten spor og ble aldri funnet igjen. I 1922 ba den norske regjeringen en sovjetisk ekspedisjonen ledet av Nikifor Begitsjev om å lete etter spor etter Peter Tessem og Paul Knutsen, men intet ble funnet som kunne forklare deres skjebne.
I 1922 fant Begitsjev og Urvantsev postpakkene, et kompass og teodolitt ni mil fra Dikson. Noe nærmere Dikson fant de norske ski merket «Hagen & Co Christiania». Bare tre kilometer fra telegrafstasjonen i Dikson fant de et lik med en giftering i beltet merket «Din Pauline» og man antok at liket var Tessem. Senere ble det reist tvil om liket i stedet kunne være Knutsen.[1]
En værstasjon og en hydrologisk forskningsbase kalt Polarstasjonen Kapp Tsjeljuskin ble bygd i 1932 og bestyrt av Ivan Papanin. Stasjonen fikk navnet «E.K. Fjodorov Hydrometeorologiske Observatorium» i 1983.
På neset ligger den nordligeste flystripen i Eurasia.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dag og Tid, 19. september 2014.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Chelyuskin Cape – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Ekspedisjon fra 1600-tallet[død lenke]
- Russisk-sovjetiske polarstasjoner og deres rolle for utforskingen av Nordishavet
- Drivende stasjoner rundt Nordpolen (1930-1980-åra)
