Kapp Adare

Kapp Adare er den ytterste odden på halvøya Adare Peninsula i Victoria Land i Antarktis. Adare Peninsula skiller Rosshavet i øst fra Robertsonbukta i Sørishavet i vest. Kapp Adare var et viktig ilandstignings- og leirsted under tidlige ekspedisjoner til Antarktis.

Historie[rediger | rediger kilde]

James Clark Ross oppdaget Kapp Adare i januar 1841 og kalte det opp etter sin venn, Vicomte Adare, hvis navn er avledet av Adare i Irland.^[1]

I januar 1895 gikk de norske oppdagerne Henrik Johan Bull og Carsten Borchgrevink fra «Antarctic» i land ved Kapp Adare, der de samlet steinprøver for geologisk analyse. Ekspedisjonen var finansiert av Svend Foyn, og hovedformålet var å karlegge hvalforekomster i Sørishavet. Borchgrevink vendte tilbake hit som leder av Southern Cross-ekspedisjonen i 1899 og oppførte to hytter – de første menneskelige byggverk på det antarktiske kontinentet. Hyttene var levert fra Strømmen Trævarefabrik i Norge. Ekspedisjonsmedlemmene overvintret og ble hentet ut i januar 1900, med unntak av zoologen Nicolai Hanson som døde under overvintringen og ble begravet ved Kapp Adare.

Medlemmer av «Northern Party» under Scotts Terra Nova-ekspedisjon overvintret ved Kapp Adare i 1911 og 1912. De oppførte en hytte som nå fremstår som ruin.

I februar 2007 opplevde det japanske hvalkokeriet «Nisshin Maru» brann under dekk under opphold i Rosshavet. Fartøyet drev uten motorkraft i flere dager inntil motorene ble reparert, og nærheten til Kapp Adare medførte stor bekymring.

Økologi[rediger | rediger kilde]

Kapp Adare er tilholdssted for en stor koloni adeliepingviner.

Kulturvern[rediger | rediger kilde]

Hyttene og andre historiske spor, inkludert graven til Nicolai Hanson, er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis.