Kapitalstruktur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kapitalstruktur er sammensetningen av kapitalinstrumenter som finansierer en organisasjons eiendeler. En organisasjon er i hovedsak finansiert av en blanding av egenkapital og gjeld. Disse kan igjen bestå av flere typer spesifikke kapitalinstrumenter. Noen organisasjoner bruker også hybridkapital som kapital. Dette er kapital som har egenskaper som gjør at de deler egenskaper til egenkapital og gjeld og følgelig er vanskelig å plassere under den ene eller den andre.

Kapitalstrukturen fremstilles i absolutte verdier i en organisasjons balanse. Men for å kunne sammenligne med andre og med tidligere år så brukes ofte forholdstall. Flere forholdstall brukes, men de mest brukte er soliditet og gjeldsgrad og fremmedkapital/egenkapital forholdet.

I Norge bokføres kapitalstrukturposter i kontoklasse 2 i henhold til den frivillige standardiserte kontoplanen NS 4102.

Kapitalstruktur i en verden med perfekte kapitalmarkeder[rediger | rediger kilde]

Finansiell teori baserer seg ofte på en forutsetning om perfekte kapitalmarkeder[1]:

Modigliani og Miller[rediger | rediger kilde]

Franco Modigliani og Merton Miller skrev en artikkel i 1958 hvor de viste at valg av egenkapital og gjeld ikke påvirker en bedrifts verdi.[2] Dette beviset ble kalt Modigliani og Millers proposisjon 1. Beviset forutsetter perfekte kapitalmarkeder. Forutsetningen av perfekte kapitalmarkeder er i stor grad teoretisk noe som tilsier at kapitalstruktur har en effekt på verdien til en bedrift i det virkelige liv. Dette er selve innsikten i proposisjonen. En analyse av brudd på forutsetningene er potensial for verdiøkning til et selskap.

Se også[rediger | rediger kilde]

Hakkeordensteorien

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Berk, Jonathan; DeMarzo, Peter (2011). Corporate Finance, 2. utg., s. 455. Pearson (engelsk). ISBN 9780132453226.
  2. ^ Franco Modigliani og Merton H. Miller (juni 1958): «The Cost of Capital, Corporation Finance and the Theory of Investment» (engelsk)The American Economic Review, bind 48, nr. 3, s. 261-297.