Kampeskadronen

Kampeskadronen (KESK)
	Basisdata
Aktiv	2002 - 2018
Motto	«Kamp først»
Land	Norge
Sjef	Hærens Våpenskole (HVS)
Type	Eskadron
Størrelse	132 (29 ansatte, 103 dragoner) (2018)
Hovedkvarter	Rena Leir
	Operativt oppdrag
Oppdrag	Markørtjeneste, stilte som øvingsmotstander (OPFOR) for avdelinger som trente ved HTTS/HVS og bidro til økt øvingsutbytte m.m.
Rolle	Mekanisert infanteri; Markørstyrke;

Kampeskadronen (KESK) var en markørstyrke underlagt Manøverskolen, som igjen var en del av Hærens våpenskole (HVS). Kavaleriavdelingen bestod primært av vernepliktige (dragoner) og var lokalisert på Rena leir i Åmot kommune. Tidligere var Kampeskadronen en del av HTTS (Hærens Taktiske Treningssenter). Hovedoppgaven til avdelingen var markørtjeneste mot andre avdelinger i Hæren, primært Telemark Bataljon (TMBN), Hærens befalsskole (HBS) og Forsvarets Spesialkommando (FSK) og bidro til realistisk krigføring og økt treningsutbytte.

Soldatene var trent på strid i bebygd område (SIBO), strid i løpegravsystem og norsk terreng, vognstrid, infanteristrid, sanitet og nærkamp^[1]. Eskadronen var utstyrt som en manøvereskadron, med stormpanservogner (CV9030N), stridsvogner (Leopard 2A4) og pansret kjøretøyer (M113).

Avdelingen ble nedlagt i 2018 da den ble reetablert under navnet Kavalerieskadron 2 som en del av Porsanger Bataljon i Finnmark Landforsvar.

Nedleggelse/omorganisering[rediger | rediger kilde]

Avdelingen ble formelt nedlagt 31. desember 2018 da den ble videreført i 2. bataljon og Brigade Nord under navnet Kavalerieskadron 2 på Porsangermoen leir i Porsanger kommune. Fra 1. mai 2020 ble Kavalerieskadron 2 overført til nyetablerte Porsanger Bataljon som en del av reetablerte Finnmark Landforsvar (FLF).^[2]

Kampeskadronens avdelingsmerke og eskadronstripe ble videreført i Kavalerieskadron 2.

Oppgaver og oppdrag[rediger | rediger kilde]

Kampeskadronens funksjon var primært markørtjeneste opp mot øvende avdelinger i Hæren og utenlandske soldater, i form av at KESK stilte som motstandere (OPFOR) og markører for bl.a. TMBN, Panserbataljonen, 2. Bataljon, FSK, kadetter fra Krigsskolen mm.

Som en del av HTTS/HVS hadde avdelingen en viktig funksjon under kamptreningssenterets stridssimuleringer. Det instrumenterte simuleringsanlegget har en størrelse på 39 km2 for trening av mekaniserte stridsgrupper på lag, tropp og kompani/eskadronsnivå, og støttet SAAB-funksjoner for opp mot 1000 soldater - det eneste av sitt omfang i Norge^[3]. På denne måten kunne Kampeskadronen stille som motstandere og markører både på lags-, tropps- og eskadronsnivå mot motstandere på opp mot bataljonsstørrelse.

Avdelingen stod ikke på nasjonal beredskap grunnet eskadronens funksjon.

Organisasjon/Oppbygging[rediger | rediger kilde]

Eskadronstab	Eskadronstaben utgjorde ledelsen i Kampeskadronen. Eskadronstaben bestod utelukkende av ansatte og stod for den administrative driften som personellforvaltning, utdanning, sambandstjeneste og økonomistyring. I felt fungerte Eskadronstaben sammen med Kampstaben og hadde det overordnede ansvaret for plassering av tropper, samband og logistikk.
Stridsvogntroppen (Tropp 1)	Stridsvogntroppen var oppsatt på tyske Leopard 2A4 stridsvogner som ble kjøpt brukt fra Nederland og innfaset i avdelingen i 2011. Troppen utgjorde den mest slagkraftige styrken i eskadronen grunnet dets store ildkraft, mobilitet og beskyttelse. Soldatene ble utdannet til vognstrid, taktisk kjøring og kolonnekjøring. 9-1 (Sjef KESK) var oppsatt på stridsvogn.
Stridsvogntroppen (Tropp 1)
Kampstaben (Tropp 2)	Kampstaben hadde som hovedoppgave å legge forholdene til rette for at eskadronen skulle få mest mulig utbytte av tjenesten. Troppen bestod av stabsoffiser, stabsbefal og en liten lagstørrelse vernepliktige soldater samt vognbesetningen til 9-1 (Leopard 2A4) og 9-2 (CV9030N). Kampstaben stod for distribusjon av ammunisjon, kritisk utstyr og kjøretøy. I felt opererte de sammen med Eskadronstaben. Staben var oppsatt på MB240GD, Scania P113, Scania P93 og M113.
Mekanisert infanteritropp 3 (Tropp 3)	Mekanisert infanteritropp 3 og 4 (Mek. 3 & Mek. 4) utgjorde hovedstyrken av avdelingen. Begge troppene var oppsatt på stormpanservognen CV9030N og bestod av både vognmannskap og fotsoldater. Troppenes oppgave var å være i stand til å løse et bredt spekter av oppgaver, troppene kunne også operere selvstendig uavhengig av stridsvogntroppen. Troppens fokus var hovedsakelig angrepsoperasjoner og høyintensitets krigføring med stormlag som kunne hoppe av til fots ved ordre. Stormlagene kunne også operere selvstendig uten støtte fra stormpanservognene. Lagene var oppsatt med flere våpensystemer som HK416, FN Minimi, FN MAG og Javelin.
Mekanisert infanteritropp 4 (Tropp 4)

Innrykk[rediger | rediger kilde]

Eskadronen hadde to innrykk hvert år, henholdsvis i januar og august. Sommerinnrykket består primært av fallskjermjegerkandidater som falt fra opptaket til fallskjermjegertroppen i FSK. Disse ble plassert i Stridsvogntroppen, Mek. 4 og halve Kampstaben. Vinterinnrykket bestod av rekrutter rett fra sesjon, men med kamp om plassene. De som bestod rekruttperioden ble plassert i Mek. 3 og halve Kampstaben.

Eksternstab[rediger | rediger kilde]

En liten håndfull soldater som ikke ble tilbudt plass i eskadronen etter rekruttperioden ble tilbudt plass i administrative stillinger i Manøverskolens andre seksjoner (eks. Simuleringsseksjonen). Disse stillingene kunne variere fra kamptreningssenteret, simulatorsenteret mm. Disse soldatene ble værende i Kampeskadronens personalstruktur.

Organisering av året[rediger | rediger kilde]

Året i Kampeskadronen var organisert i to deler:

Eldste kontingent stod for daglig drift som markørstyrke.
Yngste kontingent drev parallelt med rekruttperiode, fagutdanning og forberedelser til å ta over den daglige driften.

Rekrutten[rediger | rediger kilde]

Hvert innrykk bestod av om lag 50 rekrutter og varte normalt i 8 uker. Rekruttene lærte grunnleggende soldatferdigheter med fokus på våpenopplæring, stridsteknikk og fysisk trening. I tradisjonens tro bestod rekruttperioden i avdelingen av tre forskjellige feltøvelser:

Ulveklo: Rekruttenes første feltdøgn med fokus på grunnleggende feltkunnskap (varte i 24-48 timer)
Ulvelabb: Rekruttenes første feltuke med fokus på stridsteknikk og fysisk utholdenhet (varte normalt 5-7 døgn)
Ulvunge: Rekruttenes mestringsøvelse med fokus på personlig og felles mestring. Etter endt mestringsøvelse fikk rekruttene tittelen "dragon" og den sorte bereten (varte normalt 3-4 døgn).

Fagperiode[rediger | rediger kilde]

Etter endt rekruttperiode ble dragonene tildelt tropp og stilling. Deretter fulgte en fagperiode på opptil 12 uker der soldatene ble utdannet spesifikt til sin stilling. Eksempelvis: Vognfører CV90/Leopard 2A4/Scania/MB, Skytter CV90/Leopard 2A4, våpenopplæring MINIMI/Javelin/FN-Mag/12,7, samband, ammunisjon mm.

Etter endt kursperiode var fokuset satt på samtrening av våpensystem på lag og troppsnivå.

Markørtjeneste/drift[rediger | rediger kilde]

I månedene mellom fagperioden for yngste kontingent og dimisjonsdato for eldste kontingent deltar hele eskadronen samlet som markører på øvingsfeltet. Det siste halve året tok kontingenten over markørtjenesten samtidig som den nye kontingent gikk gjennom samme opplæring.

Eskadronen støttet kurs i regi av Hærens Våpenskole (HVS) i form av OPFOR på lag/tropp/eskadron-nivå. Eskadronen samarbeidet også tett med Telemark Bataljon (TMBN) ettersom begge avdelingene var svært like både utstyrsmessig og organisatorisk. Avdelingen representerte også kavaleriet under den årlige stortingsåpningen.

Eskadronens kultur[rediger | rediger kilde]

Avdelingsmerke[rediger | rediger kilde]

"Ulvepatchen" - avdelingens avdelingsmerke - bestod av et svart skjold med to hvite ulvehoder. Merkets symbol ble assosiert med samhold og samarbeid i "ulveflokken" av dragoner, men implementerte også egenskaper som aggressivitet og vilje og evne til å drepe. Selv om merket stammet fra eskadronens oppstart på tidlig 2000-tallet, ble den aldri godkjent for bruk i garnison og parade.^[4]

Avdelingsmerket ble videreført i Kavalerieskadron 2 i Porsanger Bataljon.

Beret[rediger | rediger kilde]

I likhet med Panserbataljonen og Etterretningsbataljonen bar Kampeskadronen en sort beret, et kjennetegn for kavalerisoldater. Etter "flash" ble tatt i bruk fikk eskadronen en gul og grønn flash; kavaleriets farger.