Trefningen på Midtskogen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Kampene på Midtskogen)
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°52′35,8″N 11°28′4,6″Ø

Trefningen ved Midtskogen
Konflikt: Andre verdenskrig
Trefningen ved Midtskogen
Dato 10. april 1940
Sted Gården Midtskogen i Elverum
Resultat
norsk seier
Parter
Norge Norge Tyskland Tyskland
Kommandanter
Olaf Helset Eberhard Spiller
Styrker
90 soldater,
2 Colt M/29-mitraljøser
Ca. 100 fallskjermjegere
Tap
3 skadet[1] 2-6 drepte,[1][2] ukjent antall skadet

Kampene på Midtskogen var en trefning mellom norske og tyske styrker under angrepet på Norge i 1940, 10. april 1940. Den tyske styrken var samlet av flyattachéen Spiller, målet var å ta kong Haakon VII og regjeringen Nygaardsvold til fange. Kampene skjedde ved gården Midtskogen, som ligger ved hovedveien mellom Hamar og Elverum (riksvei 3/25), omtrent fem kilometer vest for Elverum sentrum. Trefningen endte med at de tyske styrkene trakk seg tilbake etter å ha tapt mellom 2-6 mann og et ukjent antall sårede. De norske styrkenes seier i trefningen bidro til å gi konge og regjering verdifull tid til å fullføre Elverumsfullmakten og slippe unna de tyske styrkene.

Opptakten til trefningen[rediger | rediger kilde]

Kongen og regjeringen hadde sluppet unna tyskernes opprinnelige plan om å ta dem til fange i morgentimene 9. april 1940. De hadde flyktet (sammen med Stortinget) til Hamar og senere til Elverum. Dette var en strek i tyskernes planer, og det forhindret at den norske motstanden mot okkupasjonsmakten endte slik den gjorde i Danmark, der konge og regjering tidlig ble satt ut av spill.[3]

For å ta kongen og regjeringen til fange sendte tyskerne ca. 100 fallskjermjegere, ledet av kaptein og flyattaché Eberhard Spiller, nordover i fire kaprede busser, en norsk militærlastebil og Spillers private bil.[4] Disse møtte liten motstand før de kom fram til Midtskogen. Der lå styrker fra Terningmoen, herunder 1. Gardekompani fra HMKG, i tillegg til en del lokale skytterlagsfolk, i stilling. I alt ca. 90 mann. De norske styrkene ble ledet av major Olaf Helset, men oberst Otto Ruge var også tilstede på Terningmoen.[5]

Selve trefningen[rediger | rediger kilde]

Den norske slagplanen var å ha en sperring ved Sagstuen om lag 1,5 kilometer vest for Terningmoen og en framskutt sperring ved Midtskogen ytterligere to kilometer mot vest.[6] Ved Midtskogen lå en gardetropp på 20–30 mann, og en improvisert avdeling på rundt 60 mann fra Terningmoen. De var utstyrt med to Colt-mitraljøser og Krag-Jørgensen-gevær.

Formålet med sperringen ved Midtskogen var å stoppe bilene og tvinge tyskerne til fots ut i den dype snøen, hvorpå de kunne bli stoppet ved Sagstuen. Mitraljøsene skulle skyte mot sperringen, mens geværene skulle brukes til å gi ild fra flankene.[6]

Sperringen ved Midtskogen ble laget ved at trafikken som kom ble stoppet og kjørt i grøfta, så ble andre biler kilt imellom. Imidlertid var trafikken så stor på Hamarvegen den natta at det ble en flere hundre meter lang sperring, og tyskerne ble stoppet lenger vest enn planlagt da de kom ved halv to-tiden.[5]

Dermed ble ikke den opprinnelige planen effektiv og fløytroppene måtte forflyttes. Mens dette foregikk åpnet tyskere kraftig ild. Sporlysgranater satte låven i brann og lyste opp de norske styrkene som lå omkring gården. Det ble skuddveksling mellom fløytroppene og tyskerne, som var for langt unna til å kunne beskytes med mitraljøsene som var ved stallen på gården. Men snart kunne man se tyskere rykke fram langs bilkolonnen foran sperringen, men mitraljøsene virket ikke i den sterke kulda. Etter febrilsk innsats klarte mannskapet få igang den ene så den kunne bestryke området ved alléen der tyske styrker rykket fram. Andre tyskere snek seg fram til gården fra nordsiden.

Mannskapet ved mitraljøsen gjorde en heroisk innsats, men fikk til slutt ordre om å trekke seg tilbake til Sagstuen sammen med de resterende norske styrkene.[2] Der samlet styrken seg, og forsterket med mannskap fra Krigsskolen rykket de fram til Midtskogen igjen. Tyskerne hadde imidlertid da forlatt åstedet og kjørt sørover igjen.[7]

De norske soldatene fikk kun lette skader i trefningen mens 3–4 tyske soldater ble drept. Eberhard Spiller ble alvorlig såret i trefningen og døde senere på Hamar sykehus[7] under operasjon.

Minnestein oppført ved Midtskogen.

Etter trefningen[rediger | rediger kilde]

De norske styrkenes seier i slaget bidro til å gi konge og regjering verdifull tid til å fullføre Elverumsfullmakten og slippe unna de tyske styrkene.[8][3] Trefningen viste at det norske forsvaret kunne møte de angripende styrkene på noenlunde like vilkår siden tyskerne ikke kunne dra nytte av sitt moderne overtak med fly og panservogner.

Den tyske retretten fra Midtskogen er ofte blitt beskrevet som en svært negativ hendelse for den norske hæren. Ved bruk av norske soldater som menneskelige skjold (i tillegg til å spille på den ekstremt forvirrede politiske situasjonen landet var i) fikk tyskerne avdeling etter avdeling til å overgi seg og legge ned våpnene. Dette var et stort slag mot den norske hæren som var i ferd med å mobiliseres i det indre Østlandet.[9][10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b KHist 1953, s. 38
  2. ^ a b Hauge 1978, s. 46
  3. ^ a b Hauge 1978, s. 39
  4. ^ KHist 1953, s. 24 og 25
  5. ^ a b Hauge 1978, s. 42
  6. ^ a b KHist 1953, s. 22
  7. ^ a b KHist 1953, s. 37
  8. ^ Skodvin 1990, s. 52-53
  9. ^ Kristiansen 1990, s. 31-37
  10. ^ Hauge 1978, s. 227-229

Litteratur[rediger | rediger kilde]