Kampene om Omdurman og Khartoum 2008

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kampene om Omdurman og Khartoum 2008
Konflikt: Darfur-konflikten
Kampene om Omdurman og Khartoum 2008
Kart over Sudan med Omdurman og Khartoum markert
Dato 10. mai - 12. mai 2008
Sted Sudan Omdurman og Khartoum Sudan
Resultat
Sudanesisk seier
Parter
Sudan Sudans hær JEM
Kommandanter
Omar Hassan al-Bashir Mohamed Saleh Garbo
Styrker
100 000[1] ukjent
Tap
ukjent ukjent

Kampene om Omdurman og Khartoum 2008 skjedde etter en militær fremrykking av styrker fra opprørsbevegelsen Justice and Equality Movement (JEM), en opprørsgruppe fra regionen Darfur. Den støtte sammen med sudanske regjeringsstyrker i byene Omdurman og hovedstaden Khartoum. Fra den sittende regjeringen i Sudan sitt synspunkt, var invasjonen over i løpet av dagen 10. mai 2008, mens JEM har bestridd dette med rapporter om harde kamper i utkanten av Khartoum den 11. mai.[2]

Dette var den første gangen av kampene i det vestlige Sudan nådde hovedstaden, noe som markerte en dramatisk utvidelse av den fem år langvarige Darfur-konflikten[1], men bare tre måneder tidligere hadde sudansk-støttet milits forsøkt å erobre hovedstaden i nabolandet Tsjad på en tilsvarende måte.

Kampene[rediger | rediger kilde]

Den 10. mai 2008 begynte kampene mellom sudanske regjeringsstyrker og JEM-styrkene i byen Omdurman, som ligger like ved hovedstaden Khartoum. De første kampene raste i hovedsak rundt et sudansk militært hovedkvarter.[3] En talsmann fra det sudanske politiet sa at lederen for JEM-styrkene var Mohamed Saleh Garbo og at hans etterretningssjef Mohamed Nur Al-Deen var blitt drept under kampene.

Vitner fortalte at tung maskingeværild kunne høres i de vestlige delene av den sudanske hovedstaden og helikopteret og militære kjøretøyer skyndte seg igjennom gatene av hovedstadenpå vei mot Omdurman.[4] Etter å ha erobret den strategisk viktige militære flyplassen ved Wadi-Sayedna[5], klarte sudanske styrker etterhvert å nedkjempe opprørsstyrkene, og sent på kvelden rapporterte sudansk fjernsyn at opprørene hadde blitt «fullstendig nedkjempet», og viste direkte sendinger av brennende kjøretøy og kropper på gaten.[6] Den sudanske regjeringen erklærte et portforbud etter at den hadde erklært at alle kamper var avsluttet klokken 1400 GMT.

Men, talsmenn fra JEM benektet på det sterkeste påstandene fra regjeringen i Sudan om at den hadde vunnet, og påstod på sin side at kampene fortsatt pågikk i Omdurman og de nordlige delene av Khartoum. JEM fortalte at målet med operasjonen var å kaste den militære regjeringen til Omar Hassan al-Bashir fra makten i Sudan. Regjeringens talsmann Mustafa Osman Ismail avviste enhver mulighet for fredssamtaler med JEM etter angrepet.

11. mai sa talsmenn fra den sudanske regjeringen at JEM-styrkene var «jaget vekk».[7] Dagen etter ble portforbudet opphevet i områdene som ikke var berørt av kampene.[7] Innbyggere i Omdurman fortalte at det foregikk flere kamper samme dag. Kamper ble også rapportert dagen etter, når sikkerhetsstyrker forfulgte en liten gruppe med mistenkte JEM-soldater.[8] 12. mai fortalte Khalil Ibrahim via telefon til Associated Press at han og hans styrker var fremdeles inne i Omdurman.[9]

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Sudan[rediger | rediger kilde]

Sudan anklaget nabolandet Tsjad for å støtte opprørerne med oppholdssteder og ammunisjon, og den sudanske regjeringen påstod at JEM-styrkene hadde kommet fra Tsjad sin side av grensen, og beveget seg til Darfur-regionen, som er episenteret i konflikten mellom Darfur-opprørsgruppene og Janjaweed militante styrker; opprørsttyrkene skal deretter ha forflyttet seg nesten 600 km igjennom ørkenlandskap fra Darfur til Khartoum-området. Tsjad benektet påstandene, men Sudan brøyt umiddelbart de diplomatiske forbindelesene med Tsjad for første gang siden en ikke-aggresjonspakt ble signert i midten av mars.[5]

Sudanske sikkerhetsstyrker arresterte etter angrepet opposisjonslederen Hassan al-Turabi, etter anklager om at han var forbundet med JEM-styrkene.[7] Sudans militære styrker utlovde etterhvert en belønning på $125,000,000 for arrestasjonen av Khalil Ibrahim, som angivelig ble såret i kampene med regjeringsstyrkene 10. mai ved Omdurman og som en trodde gjemte seg like i nærheten.[10]

Internasjonale reaksjoner[rediger | rediger kilde]

  • De forente nasjoners flagg FNs generalsekretær Ban Ki-moon fordømte «bruken av væpnede styrker og militære virkemiddel for å oppnå politiske mål», og oppfordret partene til å avslutte kampene og fornye sine anstrengelser for å skape fred i Darfur. Han uttrykte også bekymring om effekten som kampene ville ha på FNs eget arbeid i regionen.[11]
  • EU-flagget EUs høye representant for felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, Javier Solana, fordømte angrepet på den sudanske hovedstaden av JEM, og sa: «Der kan ikke være noen militær løsning på krisen i Darfur spesifikt, eller i Sudan generelt sett». Han oppfordret også den sudanske regjeringen om å vise tilbakeholdenhet i de følgende dagende, spesielt i forhold til den sivile befolkningen i hovedstaden.[12]
  • Norge Den norske utenriksministeren utenriksminister Jonas Gahr Støre uttalte «Disse kamphandlingene viser behovet for forsterket innsats fra FN, Den afrikanske union, verdenssamfunnet og partene i Darfur-konflikten for å finne en politisk løsning» og «Situasjonen i Sudan er nå meget alvorlig».[13]
  • USA Talsmannen for den amerikanske regjeringen, Gordon Johndroe, sa at den amerikanske regjeringen var veldig bekymret over kampene, og oppfordret «begge parter om å stoppe kampene, uansett om det var opprørsgruppene eller regjeringen. Vi ønsker å se ro og fred gjenopprettet».[14]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]