Kaldor-Hicks-kriteriet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kaldor-Hicks-kriteriet (også kalt Kaldor-Hicks-effisiens eller Kaldor-Hicks-effektivitet) er et økonomisk effektivitetskriterium som sier at hvis et tiltak gir større gevinster enn ulemper for alle berørte parter, så kan tiltaket forsvares. Et tiltak kan forsvares selv om det har negative effekter for noen berørte parter (et fåtall mennesker, naturressurser o.l.) så lenge fordelene i sum for alle berørte parter overstiger de negative. I motsetning til Pareto-kriteriet tillater altså Kaldor-Hicks-kriteriet både vinnere og tapere. Det representerer dermed en kostnad/nytte-vurdering som fokuserer på de totale økonomiske virkningene av et tiltak, og ikke kun på virkningene for enkeltaktører, som Pareto-kriteriet.