Kakure kirishitan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jomfru Maria – kamuflert som bodhisattvaen Kannon
Netsuke (miniatyrfigur) som forestiller Kristus, 1600-tallet

Kakure kirishitan (japansk: 隠れ切支丹 eller 隠れキリシタン, skjulte kristne, hhv. kryptokristne) er en betegnelse på de japanere som trass i shogunatets kristendomsforbud tidlig på 1600-tallet i hemmelighet holdt fast ved sin katolske tro eller sluttet seg til denne tro. Under shogunatets forfølgelser ble alle kristne tekster man kom over samlet inn og brent. Uten bibler eller annen kristen litteratur, og avskåret fra utlandet og dermed fra misjonærer eller andre fra katolsk bakgrunn som kunne gi katekese og korrektiver, utviklet disse skjulte kristne i løpet av generasjonene en rekke særegenheter på flere områder som tildels stod den første forfulgte generasjonens katolske tro relativt fjernt. Synkretisme snek seg inn.

Under forfølgelsene hadde disse katolikkene klart å stikke unna upåfallende gjenstander smykket med kors, og disse tok de i bruk i sitt andaktsliv og overleverte til senere generasjoner. Over tiden laget de også nye slike kultgjenstander, ofte figurer til forveksling like buddhistiske figurer som f.eks. av Buddha, eller bodhisattvaer, eller andre uskyldige gjenstander.

De bønner som de fremsa, kjent som orasho eller oran'yo (fra latin: Oratio = bønn), ble etterhvert til en med årene stadig mer uforståelig blanding av latin, portugisisk og japansk. De senere generasjoner kakure kirishitan kan neppe ha fornemmet fylden i de gamle bønnene.

For eksempel begynner en orasho overlevert fra Ikitsuki ved Nagasaki med ordene «deusupaitero, hīriyō, superitosantono» (でうすぱいてろ、ひーりょう、すぺりとさんとの). Dette svarer til den latinske trinitariske formel «Deus Pater, Filius, Spiritus Sanctus», som omtrent tilsvarer den formel som katolikker den dag i dag benytter, gjerne ledsaget av et korstegn, ved begynnelsen av bønnen: «I Faderens, og Sønnens, og Den hellige Ånds navn».

I 1853 fremtvang USA med Perry-ekspedisjonen at Japan måtte åpne seg for utenverdenen. I 1858 fulgte handelsavtaler med USA og europeiske land som åpnet fem havner (Hakodate, Niigata, Yokohama, Kōbe og Nagasaki) for vestlige skip.

Den 22. januar 1863 begynte i Nagasaki for første gang siden kristendomsforbudet i 1613 byggingen av en kristen kirke (大浦天主堂; ōura tenshudō) for de stedlige franskmenn. Den stod ferdig den 29. desember 1864, og ble innviet noe etter. Den 17. mars 1865 fikk kirkens prest, pater Bernard Petitjean, besøk av femten japanske kvinner. En kvinne ved navn Yuri Sugimoto meddelte ham at de var kristne – men ikke før de klarte ved hjelp av tre spørsmål som de fra sine forfedre var blitt bedt om å benytte når den tid kom å slå fast at deres kirke atter var tilbake. Hendelsen er kjent som kristendommens gjenoppliving. De tre spørsmålene de gamle katolske prestene hadde innprentet var: «Aksepterer du paven i Roma?» (Ja). «Ærer du jomfru Maria, Guds mor?» (Selvfølgelig!). «Fader, er du gift?» (Nei, prester er ikke gifte).

Spørsmålene, som antageligvis må ha blitt innprentet den første generasjon kakure kirishitan av deres prester før de ble utvist eller henrettet, vitner også om at de katolske misjonærene tok høyde for at det kunne bli protestantiske som en gang kom tilbake til Japan. På tidlig 1600-tall var det protestantiske Nederland ved sitt våpenstøttede handelskompani V.O.C. blitt en mektig motstander til den katolske misjon i Øst-Asia – også i Japan, og dette var lenge før økumenikkens tidsalder.

Slik ble kontakten gjenopprettet, mer enn 250 år etter kristendomsforbudet og over 200 år etter at all kontakt mellom Japan og omverdenen var blitt brutt.

Nå sluttet mange kakure kirishitan seg igjen åpent til den katolske kirke. Men ikke alle; det kan idag (2009) kanskje bare dreie seg om noen hundre, men det var også de som foretrakk å holde fast ved de gamle kakuretradisjonene. De er blitt kjent som hanare kirishitan (離れキリシタン, atskilte kristne).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Higashibaba, I.: Christianity in Early Modern Japan. Kirishitan Belief and Practice, Brill´s Japanese Studies Library 16, Brill 2001