Kadesj-Barnea
Kadesj-Barnea (hebraisk: קָדֵשׁ בַּרְנֵעַ), eller kun Kadesj (hebraisk: קָדֵשׁ), var et sted sør i oldtidens Israel. Navnet «Kadesj» betyr «hellig».[1] Navnet «Barnea» kan bety «vandringens ørken».
Betydning[rediger | rediger kilde]
Kadesj var et viktig sted i oldtidens Israels og Judeas historie i henhold til den hebraiske Bibelen. Det var et hovedsete for å slå leir under deres vandringstid i villmarken av ørkenen Sin. Kadesj-Barnea skal ligge 11 dagers marsj fra Seirfjellet fra Horeb (antagelig Sinai). [2] Det var fra Kadesj at det ble sendt ut spioner til Kanaan.[3] Den første feilslåtte forsøket på erobre landet skjedde fra Kadesj.[4] Det var her Moses slo på fjellet som brakte fram vann.[5] Mirjam og Aron, Moses' søsken, døde her og ble gravlagt i nærheten.[6] Herfra sendte Moses sendebud til kongen av Edom for å be om tillatelse til å gå gjennom hans rike.[7] Edomittenes konge avslo denne forespørselen. Kadesj-Barnea er det stedet som definerer Bibelens tegning av den sørlige grensen til Israel, og således er nøkkelen for å forså de geopolitiske grensene til oldtidens Israel.[8]
Identifisering[rediger | rediger kilde]
Så mange som 18 steder har blitt foreslått som identifisering av det bibelske stedet Kadesj.[9] Årsaken til forvirringen har oppstått grunnet at Kadesj tidvis er nevnt i forbindelse med Paranørkenen.[10] og andre ganger i forbindelse med Sinørkenen.[11][12] Denne uoverensstemmelsen har blitt bemerket av bibelkommentarer siden middelalderen, og som førte til at enkelte søkte en forsoningsmodell (eksempelvis av Hezekiah bar Manoah) mens andre har forslått to adskilte steder som identifisert med Kadesj (eksempelvis av Abraham ibn Ezra og Nachmanides).
Et mindretall innenfor moderne forskning har opprettholdt at det var to steder som var identifisert som Kadesj — et vestlige Kadesj (i villmarken til Sinørkenen) og et østlig Kadesj (ofte assosiert med Petra i Jordan og villmarken av Paran). Dette synet synes å være representert av Josefus [13] og kirkehistorikeren Eusebius av Cæsarea.[14] Josefus sier at han har gjenkjent nøyaktig hvor Mirjam er gravlagt og det er ved berget, men han viser til berget (selah på hebraisk) mens hans skrev for romerne på sin samtids fellesspråk som var gresk, og ordet for berg på gresk er «petra». Nabateerne kom til Petra en gang rundt 400 f.Kr. og kjente det som en oldtidsgravsted med grotter, og de gravla sine døde på toppen av de graver som var blitt benyttet hundre år tidligere av hebreerne.
Ain el-Qudeirat[rediger | rediger kilde]
Siden 1905 har imidlertid det moderne Ain el-Qudeirat i Wadi el-Ain i nordlige Sinai i stor grad blitt akseptert som lokaliseringen av Bibelens Kadesj-Barnea.[15] Flere festninger fra jernalderen har blitt avdekket her. Den eldste er en liten, elliptisk struktur som er datert til 900-tallet f.Kr., men ble forlatt en del tid etter dens ødeleggelse. En andre festning ble bygget i løpet av 700-tallet f.Kr., muligens under kongedømmet til Ussia av Juda, men ødelagt i løpet av 600-tallet f.Kr., muligens under tiden til Manasse av Juda. To ostrakon, keramiske levninger med hebraiske inskripsjoner, har blitt funnet her, noe som antyder at israelittene faktisk var bosatt ved stedet.[16] Disse inskripsjonene er datert til 700- eller 600-tallet f.Kr. og er derfor flere hundre år for sent for å kunne knyttes til Moses' ledelse.[17]
Utgravninger av Kadesj ble utført av Rudolph Cohen, tidligere leder av Israels oldtidstjeneste, under den israelske okkupasjon av Sinai under seksdagerskrigen i 1967. Det ble avdekket rikholdige levninger fra perioden midtre bronsealder I ved flere andre steder i Negevørkenen. I en artikkel i Biblical Archaeology Review av juli 1983, fremmet Cohen forslaget at flukten fra Egypt skjedde ved begynnelsen av denne perioden, og at levningene som ble avdekket var fra israelitter, men denne overbevisningen er ikke universelt akseptert i det arkeologiske fagmiljøet.
Moshav[rediger | rediger kilde]
Det er i dag en moshav, israelsk bosetning, i Negevørkenen i dagens Israel som har navnet Kadesh Barne'a, skjønt også kalt for Nitzanei Sinai. Den ble opprettet i 1980, og flyttet til dagens sted i 1986 grunnet fredsavtalen mellom Israel og Egypt.[18]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ קדש, BDB 871-874; Koeler-Baumgartner 3:1072-1078; TDOT 12:521-545
- ^ Nettbibelen: Femte Mosebok 1:2; 46[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Fjerde Mosebok 13:1-26[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Fjerde Mosebok 14:40-45[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Fjerde Mosebok 20:11[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Fjerde Mosebok 20:1, 22-29[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Fjerde Mosebok 20:14[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Fjerde Mosebok 34:4[død lenke]; Josvas bok 15:3[død lenke]; Esekiels bok 47:19[død lenke] et al
- ^ Trumbull, Henry Clay (1884): Kadesh-Barnea: Its Importance and Probable Site, C. Scribner's sons, s. 303.
- ^ Nettbibelen: Fjerde Mosebok 13:26[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Fjerde Mosebok 20:1[død lenke]
- ^ Levin, Yigal (2006): «Numbers 34:2-12, The boundaries of the land of Canaan, and the empire of Necho» i: Journal of the Ancient Near Eastern Society 30, s. 65.
- ^ Josefus: Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie) IV 82; sammenlign med Fjerde Mosebok 20:1, 22-29[død lenke]
- ^ Klostermann, E. (1966): Eusebius—Das Omnosticon Der Biblischen Ortsnamen, Hildesheim, s. 113.
- ^ «Kadesh-Barnea», Holman Bible Dictionary
- ^ Kadesh Barnea" s. 214 i NIV Archaeological Study Bible, Grand Rapids: Zondervan, 2005
- ^ Davies, Graham I., et al. (1991): Ancient Hebrew Inscriptions: Corpus and Concordance, Volume 2, Cambridge University Press, s. 82-85
- ^ Carta's Official Guide to Israel and Complete Gazetteer to all Sites in the Holy Land. (3. utg 1993) Jerusalem, Carta, ISBN 965-220-186-3. s. 369
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Kadesh-Barnea», Topicalbible.org