Kabuss

Frans av Assisi med brun kabuss, en hettekappe som også kunne kalles struthette, kaprun og chaperon. Maleri av Francisco de Zurbarán 1658. En utbrytergruppe av fransiskanermunkene dannet i 1525 kapusinerordenen («hettemunker»).

Maleri: Francisco de Zurbarán, 1658

«En norsk Skieløber», tegning av Johannes Senn 1811. Skiløperen har kabuss med norsk løve i metall (gammeldags «vekterlue»), reglementert fra 1774, grønn uniformsjakke i modell fra 1800 og gamasjeliknende beinklær. Norske soldater i skiløperbataljonene kjempet under Napoleonskrigene for Danmark-Norge i grensetraktene mot fiendelandet Sverige, for eksempel i 1808-1809.

Kabuss, også skrevet kapusj (kapusjong), kabuds, karbuss og annet, er en eldre betegnelse på ulike typer historiske hodeplagg i form av skulderslag, hetter og varme luer som dekket nakken og ble båret istedenfor hatt.

Ordet kan brukes om en hette sydd fast til en kappe, særlig munkekutter, for eksempel båret av kapusinere. Kabuss kan også være skulderslag på gamle vekterdrakter. «Kabuss» ble siden brukt som betegnelse på en lodden lue uten skygge, men med lange øreklaffer som knappes under haken eller slås opp og knappes bak nakken. Kabuss-luene var sydd sammen av fire stykker og gjerne laget av skinn eller fôret stoff eller voksduk. Slike luer ble særlig brukt av menn, men i Nord-Norge også av eldre kvinner. Varme kabusser ble båret som uniformslue av både vektere («nattpoliti») og visse typer soldater fra 1700-tallet.

Se også

• Struthette (kaprun), skulderkappe med hette med lang, hengende spiss
• Kapperrønnik (kapperrøllik), hette som går ned over skuldrene eller kvinnekyse
• Basjlik, kaukasisk hetteformet lue med lange sidelapper
• Kveif, liten, ettersittende knyttelue vanlig i middelalderen