Kabinet-Gerbrandy I
| Kabinet-Gerbrandy I | |
| Partier Seter i TK |
RKSP, SDAP, ARP, CHU, VDB] |
| Fra Demisjonær |
3. september 1940 |
| Foregående Etterfølgende |
De Geer II Gerbrandy II |
| Nederlandsk regjering | |
Kabinet-Gebrandy I betegner det andre av de fire kabinettene i London som utgjorde den nederlandske eksilregjeringen under den annen verdenskrig.
Den første Gerbrandy-regjeringen falt i juni 1941 da en konflikt mellom dronning Wilhelmina og forsvarsminister Dijxhoorn førte til at ministeren ble avskjediget. Dette førte til at de resterende regjeringsmedlemmene stilte sine stillinger til disposisjon. Gerbrandy-I regjerte cirka fem uker som demisjonær regjering, inntil regjeringen Gerbrandy-II ble dannet[1]
Ministre[rediger | rediger kilde]
- Ministerpresident: Pieter Sjoerds Gerbrandy (ARP)
- Minister van Algemene Zaken: Hendrik van Boeijen (CHU)
- Utenriksminister: Eelco Nicolaas van Kleffens (lib. partiløs)
- Justisminister: Pieter Sjoerds Gerbrandy (ARP) (samtidig ministerpresident)
- Minister van Binnenlandse Zaken: Hendrik van Boeijen (CHU)
- Undervisnings-, kunst- og vitenskapsminister: Gerrit Bolkestein (VDB)
- Finansminister: Charles Joseph Ignace Marie Welter (RKSP)
- Forsvarsminister:
- Adriaan Quirinus Hendrik Dijxhoorn (partiløs), fra 3. september 1940 til 12. juni 1941
- Hendrik van Boeijen (CHU), fra 12. juni 1941 til 27. juli 1941
- Waterstaatsminister: Johan Willem Albarda (SDAP)
- Minister for handel, industri og sjøfart: Maximilien Paul Léon Steenberghe (RKSP)
- Minister for landbruk og fiske:
- Arie Adriaan van Rhijn (CHU), fra 3. september 1940 til 1. mai 1941
- Maximilien Paul Léon Steenberghe (RKSP), fra 1. mai 1941 til 27. juli 1941
- Sosialminister: Jan van den Tempel (SDAP)
- Koloniminister: Charles Joseph Ignace Marie Welter (RKSP)