Ka‘ahumanu
| Ka‘ahumanu | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. mars 1768 Maui | ||
| Død | 5. juni 1832 (64 år) Manoa | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Kamehameha I | ||
| Far | Keeaumoku Pāpaiahiahi | ||
| Søsken | Kuakini | ||
| Barn | Kamehameha II | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Hawaii | ||
| Gravlagt | Royal Mausoleum of Hawaii | ||
Ka‘ahumanu (født 17. mars 1768, død 5. juni 1832) var dronning og regent av kongedømmet Hawaii og en av Kamehameha I's koner. Hun var kongens favorittkone og den som hadde mest politisk makt av konene hans. Hun fortsatte å utøve betydelig makt i kongeriket som statsminister under regimene til sine to første etterfølgere.
Barndom[rediger | rediger kilde]
Ka'ahumanu ble født i en hule nær Hana på Hawaii-øya Maui mellom 1768 og 1773. Hennes foreldre var Keeaumoku Papaiahiahi og Namahana'i'Kaleleokalani, Navnet Ka‘ahumanu kan oversettes som fjærkledd mantel. Hennes søsken omfatter guvernør John Adams Kuakini av Hawaii, dronning Kalakua Kaheiheimalie, guvernør George Cox Kahekili Ke'eaumoku II av Maui og Lydia Namahana Pi'ia.
Dronningregent[rediger | rediger kilde]
Da Ka‘ahumanus mann døde den 5. mai 1819 så hevdet Ka'ahumanu at det var ett av den avdøde kongens ønsker at hun skulle få dele styringen over kongeriket Hawaii med deres 22 år gamle sønn Liholiho, som tok navnet Kamehameha II. Det parlamentariske organ på Hawaii aksepterte dette ønsket og opprettet stillingen som kuhina nui som betyr statsminister for henne. Hennes maktbase vokste etter dette, og til slutt styrte hun med tittelen Queen Regent under regimentene til både Kamehameha II og Kauikeaouli som overtok tronen som Kamehameha III.
Ka'ahumanu var mange tiår forut for sin tid og sto i spissen for flere rettigheter kvinnene på Hawaii, men historikere har i ettertid bemerket at dette var til hennes egen fordel.
Omfavner kristendommen[rediger | rediger kilde]
I april 1824 ble Ka`ahumanu offentlig anerkjent for sin omfavnelse av protestantisk kristendom og for å ha oppmuntret sine undersåtter til å bli døpt inn i denne troen. Det samme år presenterte hun sitt første kodifisert lovverk som var modellert etter den kristne etikk og verdier og de ti bud. Ka`ahumanu ble døpt den 5. desember 1825 på stedet der Kawaiahao-kirken står i dag.
Protestantiske misjonærer overtalte Ka`ahumanu at den katolske kirken, som hadde etablert Cathedral of Our Lady of Peace i Honolulu, burde avskaffes fra øynasjonen. Den 7. juli 1827 beordret Ka‘ahumanu den første katolske misjonæren å forlate landet. I 1830 signerte Ka`ahumanu en lovgivning som forbød de katolske læresetningene og hun truet med å deportere alle som brøt denne loven.
Bånd til Amerika[rediger | rediger kilde]
Den første traktaten mellom Kongeriket Hawaii og USA ble fremforhandlet i 1826 sammen med administrasjonen til daværende president John Quincy Adams. Traktaten tok ansvar på vegne av innfødte Hawaiere som hadde gjeld til amerikanske handelsmenn og regjeringen betalte gjeldsregningene på 150.000 amerikanske dollar. Avtalen var også en frihandels-traktat som gjorde at amerikanerne hadde rett til å seile inn til Hawaii når som helst for å gjøre forretninger med kjøpmenn på Hawaii. Amerikanerne ble også gitt rett til å saksøke hawaiere i hawaiiske domstoler og være beskyttet av lovene på Hawaii hvis de ble gjort urett mot.