Kristian Emil Schreiner
| Kristian Emil Schreiner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. juli 1874[1][2][3] Ekeberg | ||
| Død | 3. mai 1957[1][2][3] (82 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, biolog, professor | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Alette Schreiner (1900–ukjent)[4] | ||
| Barn | Johan Schreiner Fredrik Schreiner | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1917) Gunnerusmedaljen (1950) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Kristian Emil Schreiner (1874–1957) var en norsk anatom, kjent for sine studier av nordmenns fysiognomi.[5]
Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]
Han tok cand.med. i 1899 på et arbeide om slimål med professor Gustav Adolph Guldberg som veileder. Han studerte videre anatomi i Würzburg 1899–1900, embryologi i Praha 1900–01 og cytologi i Liège 1901–02. Han tok doktorgraden i 1902 på et nyre-arbeide og ble ansatt som leder av den biologiske stasjonen i Drøbak sammen med kona Alette. De forsket på hvordan kjønnsceller modnes og utga i 1904 Über das Generationsorgan bei Myxine glutinosa. Han ble universitetsstipendiat i biologi i 1904, prosektor i histologi i 1906 og professor i anatomi i 1908, samt bestyrer for Anatomisk institutt (UiO) til han gikk av i 1945. På 20- og 30-tallet studerte han rasebiologi sammen med Halfdan Bryn og utga Die Somatologie der Norweger i 1929, basert på analyser av nordmenns fysiologi, herunder militære rekrutter.
I 1935 utkom Zur Osteologie der Lappen i to bind, basert på innsamlede skjeletter av samer, hovedsakelig gravd opp mellom 1914 og 1922 fra kirkegårder i bruk fra 1600-1800. Skoltesamiske levninger fra aktive kirkegårder ble også hentet ut, til sterke protester fra lokale russisk-ortodokse prester. I minst ett tilfelle ble liket etter en nylig avdød gravd opp, renkokt i lut og sendt til de Schreinerske samlinger.
Zur Osteologie der Lappen fikk på folkemunne i Finnmark navnet «hodeskalleboka». Både boken og ikke minst innsamlingsmetoden, der samiske kristne graver ble skjendet, blir av samer ansett som rasistisk.
Crania Norvegica I/II utkom i 1939.
Schreiner var Edvard Munchs lege og ble ofte malt. Under den andre verdenskrig var han lenge fengslet på Grini. Han giftet seg i 1900 med anatomen Alette Falch. De jobbet stort sett sammen om forskningen. De var foreldre til historikeren Johan Schreiner og juristen Fredrik Schreiner.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 1917 «for fremragende arbeider på histologiens område».
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- K. E. Schreiner og A. Schreiner (1918–1921). Menneskeorganismen. Lærebok for studerende og lærere. [3 bind]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 117045853, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Kristian_Schreiner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Kristian Schreiner, SNAC Ark-ID w60f0f6c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Kristian Emil Schreiner» i Store norske leksikon