Kåre Nøstvold
| Kåre Nøstvold | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. okt. 1919[1] Leksvik | ||
| Død | 10. apr. 1981[1] (61 år) Frosta | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | St. Olavsmedaljen med ekegren King's Medal for Courage in the Cause of Freedom | ||
Kåre Nøstvold (født 8. oktober 1919 i Leksvik, død 10. april 1981 i Frosta) var en norsk offiser med fenriks grad, motstandsmann, etterretningsagent for forsvaret av Norge under den annen verdenskrig.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Nøstvold ble tidlig engasjert i motstandskampen i Norge under den annen verdenskrig. Han flyktet over til Sverige og reiste senere over til England der han fikk sin utdannelse som telegrafist.
I 1943 ble han, sammen med Arnfinn Grande, sluppet i fallskjerm over Austdalen mot Storfjellet i Åfjord på Fosenhalvøya. Deres hovedoppgave var utplassering av en radiosender på Fosen for overvåkning av de tyske interessene i Trøndelag, med direkte rapporteringer til Storbritannia under navnet til radiostasjonen CANOPUS.
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Nøstvold er mest kjent for sabotasjen mot ubåtbunkerne Dora 1 og 2 på Nyhavna i Trondheim i 1943. Han rapporterte direkte til London om åpningen av bunkeren. Tiltak ble satt i verk den 24. juli 1943 da 41 britiske B-17 F fly bombet Trondheim med Nyhavna som mål. Luftangrepet varte i 45 minutter med sterkt luftvernskyts fra tyske stillinger rundt omkring i Trondheimsdistriktet. Angrepet resulterte i at 42 tyske soldater ble drept og at 8 nordmenn omkom.
Da Nøstvold og Grande mistet slippet fra flyet fra Storbritannia, ble det gått manngard på Fosenhalvøya for å finne det. Senere ble droppet funnet, men med uheldig og negativ kontakt klarte angiveren Karl Ludvig Adding å bringe senderen til Trondheim fra Leksvik med båt. Med sine kontakter i Gestapo i Trondheim kom han i kontakt med Gemmecke og Gerhard Flesch. De sørget for radiosenderen kunne sende telegram til London via Nøstvold.
Senere fikk Nøstvold advarsler fra London-etterretningen om at hjemmefrontlederen Adding ikke tilhørte norsk etterretning og om at han måtte være forsiktig. Dette resulterte i at kontakten opphørte.
Nøstvold hadde en svært aktiv rolle i motstandskampen i Trøndelag under den annen verdenskrig. Dette resulterte i at han hadde virksomhet flere steder.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
|
Utmerkelser
|
Nøstvold ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.[2] Av britene ble han hedret med King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Kåre Nøstvold, (08.oktober 1919 - 10.april 1981).»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 202.
- ^ «Ordensutdeling i den britiske ambassade», Aftenposten morgennummeret 16. januar 1948, s. 3.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Øksendal, Asbjørn: Lurøy-affæren – Operasjon Oleander : Gestapo i Trondheim og Leksvik-affæren 1942-44, 1989 ISBN 9788270050239
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Fødsler i 1919
- Dødsfall i 1981
- Personer fra tidligere Leksvik kommune
- Personer fra Indre Fosen kommune
- Norske offiserer
- Telegrafister
- Norsk militært personell under andre verdenskrig
- Secret Intelligence Service (SIS) agenter i Norge
- St. Olavsmedaljen med ekegren
- King's Medal for Courage in the Cause of Freedom