Kåre Gramer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kåre Gramer
Født10. des. 1922Rediger på Wikidata
Død29. mai 2009Rediger på Wikidata (86 år)
NasjonalitetNorge
Medlem avOsvald-gruppen

Kåre Gramer (født 10. desember 1922 i Slagen, død 29. mai 2009 i Tønsberg) var en norsk sabotør og motstandsmann mot det nasjonalsosialistiske Tyskland. Gramer var en av få som var medlem av både Osvald-gruppen og Milorg under andre verdenskrig.

Vi ble dyrket som helter, mens Osvald-organisasjonen innsats ble forbigått i taushet. Det var en luksuskrig vi drev med i Milorg i forhold til Osvald, det viser også tapstallene. Hvis ikke Osvald-organisasjonen hadde eksistert, hadde det vært en meget mager motstand i Norge

Kåre Gramer om motstandsarbeidet under 2. verdenskrig[1]

Innsats under krigen[rediger | rediger kilde]

Kåre Gramer ble rekruttert til Osvald-gruppen våren 1944. Kort tid etter var han med å sprenge arbeidskontoret i Tønsberg[2]. I likhet med flere av Osvald-gruppens medlemmer gikk Kåre Gramer over i Milorg etter at Osvaldorganisasjonen ble oppløst høsten 1944. I 2009 ble Gramer og andre gjenlevende medlemmer fra Osvald-gruppen lovet Krigskorset for deres innsats under andre verdenskrig. Stikk i strid med løftene til SV-leder Kristin Halvorsen fikk Gramer og andre gjenlevende medlemmer allikevel ikke utdelt korset[3].

Morten Conradi som har laget en dokumentar om Osvald-gruppen mente det var en «skam og skandale» at motstandsfolk ble behandlet på denne måten[3].

Jeg var en av «gutta på skauen», selve symbolet på frigjøringskampen. Vi hadde flust med våpen og sprengningsutstyr, men ikke noe av det ble brukt. Det var vi som ble helter mens Osvalds innsats ble forbigått i taushet. Men det vi gjorde i Milorg var bare blåbær mot det Asbjørn Sundes gutter gjorde. Det viser jo tapstallene. – Asbjørn Sunde trosset regjeringen i London og foretok en rekke bankran. Men det viktigste var at Osvald-organisasjonen på ulovlig vis hadde fått tak i Milorgvåpen. Det glemte aldri Milorg. Det var et svik, mente de. Du kan kalle det hva du vil, men de våpnene ble i hvert fall brukt

Kåre Gramer til Haugesunds Avis like før sin bortgang [4].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Inn i varmen – ut i kulda», NRK 23. mars 2010.
  2. ^ «Glemte Sabotører» Arkivert 3. januar 2013 hos Wayback Machine., Frifagbevegelse 24. mars 2010.
  3. ^ a b «Får likevel ikke krigskorset» Arkivert 28. mars 2010 hos Wayback Machine., Klassekampen 23. mars 2010.
  4. ^ «Krigshelten som tapte freden», Haugesunds Avis 19. juli 2012.

Litteratur[rediger | rediger kilde]