Kågerød kirke
| Kågerød kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Svalöv kommune[1] | ||
| Plassering | Kågeröd[1] | ||
| Byggeår | 1200-tallet | ||
| Kirkegård | kirken har kirkegård | ||
| Arkitektur | |||
| Byggemateriale | granitt- og sandsten | ||
| Beliggenhet | |||
 Kågerød kirke 56°00′01″N 13°05′20″Ø | |||
Kågerød kirke (tidligere Kogerød,[2] svensk: Kågeröds kyrka) befinner seg ca. 10 km nord for Svalöv ved Söderåsens ende i Skåne. Kirken ble oppført i det tidligere danske Onsø herred.
Historie[rediger | rediger kilde]
Sett utenfra ligner Kågerød mange andre skånske kirker, hvor de fleste detaljer er tildekket med risengrøtpuss (kalk). Kirkens eldste deler er skipets murverk, som tilhører den romanske stenkirke oppført omkring 1200 i granitt og sandsten. Tårnet og det sydvendte våpenhuset er bygd til på 1400-tallet.
Omkring 1560 ble kirkens kor og apsis revet til fordel for et langhuskor med tilhørende gravkapell for Braheslekten til Knudstrup. Gravkapellet ble innredet i et tilbygg på korets sydside.
Ved skipets nordside ble det i 1780 oppført en såkalt nykirke, denne gang på slekten Wachtmeisters initiativ, som i 1771 hadde overtatt det tidligere Brahegodset. Inntil slutten av 1700-tallet var kirkens klokker opphengt i en klokkestabel på kirkegården, men i 1797 ble tårnet utvidet og innrettet til klokketårn. Tårnet eldste klokke har opprinnelig hengt i klokkestabelen. Den er fra 1558 og støpt av Laurids Madsen i København. Inngangen til kirken foregår i dag via tårnets underrom.[3]
Inventar[rediger | rediger kilde]
Kirkens to vestlige fag er smykket med kalkmalerier. De gotiske hvelvingene er bygd inn på 1400-tallet, og på slutten av samme århundre ble stjernehvelvene fylt med malerier av den såkalte Erlövmester. Det samme verkstedet har også virket på Sjælland og andre danske øyer, hvor verkstedet er blitt oppkalt etter Brarup kirke på det nordvestlige Falster, som Brarupverkstedet.
Familien Brahe[rediger | rediger kilde]
Sandstensdøpefonten med et arkademønster er fra kirkens eldste tid. Gravkoret, som nå er et sakristi åpner seg ved korets sydside. Her ser man innmurt den fornemme gravstenen til Tycho Brahes foreldre, Otte Thygesen Brahe og hans kone Beate Clausdatter Bille, som også var det nærliggende Knudstrups byggherrer. På veggen overfor henger et epitafium for Knudstrups (nå Knudstorp) første svenske eier, admiral og friherre Cornelius Ankerstierna.
Et annet betydelig inventar henger ved den gamle sydinngangen til våpenhuset. Det er epitafiet over Otte Brahe og Beate Bille fra 1613. Her ses også parets barn, blant andre Tycho Brahe, Sophie Brahe, Axel Ottesen Brahe, Jørgen Ottesen Brahe og Steen Brahe til Knudstrup.[3]
Ved oppgangen til nykirken på østveggen ses et epitafium over presten Sten Jacobsen, som fra 1663-1696 virket ved kirken i den vanskelige overgangen fra dansk til svensk styre. Bildet er datert 1704 og er et snekkerarbeide i akantusbarokk av Gustaf Kihlman.
Det meste av nykirken utfylles i dag av det store orgelet fra 1980. Orgelpulpituret er dog av typen rokokko fra midten av 1700-tallet. I de 13 feltene har en ukjent kunstner malt Jesus omgitt av to ganger seks apostler.[3]