Jørgen Randers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jørgen Randers
Født22. mai 1945[1][2]Rediger på Wikidata (78 år)
Worcester
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, universitetslærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.real. (1968)
ph.d. (1973)
Utdannet vedMIT Sloan School of Management
Massachusetts Institute of Technology
Universitetet i Oslo
FarGunnar Randers
NasjonalitetNorge[1]
Medlem avRomaklubben
UtmerkelserAkademikerprisen (2009)
ArbeidsstedNorges handelshøyskole[1]
FagfeltSystemdynamikk, global oppvarming
Kjent forHvor går grensen?

Jørgen Randers (født 22. mai 1945) er en norsk professor emeritus og tidligere rektor ved Handelshøyskolen BI. Randers har vært dypt engasjert i miljøspørsmål og forsket på miljøproblematikk i 50 års yrkesliv.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, utdannelse[rediger | rediger kilde]

Randers er cand.real. i faste stoffers fysikk fra Universitetet i Oslo i 1968.[3] Han påbegynte en doktorgrad i fysikk ved Massachusetts Institute of Technology, men byttet til å studere ledelse og fullførte sin Phd (doktorgrad) i management ved MIT Sloan School of Management i 1973.[4]

Karriere[rediger | rediger kilde]

I internasjonal sammenheng gjorde Jørgen Randers seg første gang bemerket i 1972, som medforfatter til boken Hvor går grensen? (engelsk tittel Limits to Growth). Randers bidro til boken i perioden ved MIT, den ble utgitt på 36 språk og trykket i 9 millioner eksemplarer (ulike tall oppgis, fra 3-4 millioner til 30 millioner).[note 1]Rapporten påpekte problemene som ville følge av fortsatt fysisk vekst allerede før 2050, og ble begynnelsen på Randers livslange engasjement for bærekraftig utvikling og miljøvern.[5] Han har vært særlig opptatt av problemene med overbefolkning, spesielt i den tredje verden.[6]

Etter å ha undervist på MIT i ett år, returnerte Randers til Oslo, hvor han etablerte Gruppen for Ressursstudier og ledet den til 1980. GRS var en fremtidsforskningsgruppe som laget systemdynamiske modeller av ulike sektorer i norsk økonomi.[7]

I 1981 ble Randers valgt til rektor på Bedriftsøkonomisk Institutt (nå Handelshøyskolen BI), og i løpet av de neste 8 årene ledet han BIs omdanning til en stor forskningsbasert handelshøyskole, med en solid faglig stab, ett stort bygg i Sandvika og mange læresteder omkring i landet. Han ble utnevnt til Professor i dynamiske konsekvensanalyser i 1985.[8]

Fra 1989 til 1994 arbeidet Randers fulltid i norsk næringsliv, som daglig leder, styreleder og konsulent i en rekke norske bedrifter. Gjennom en rekke styreverv i norske bedrifter fra 1983 til 2018 fikk han dyp forståelse for næringslivets rolle i et moderne sosialdemokratisk samfunn.[9] Randers var blant annet styreleder i Den Norske Industribank A/S (nå del av Innovasjon Norge), og YaBank.[10][11]

I 1994 flyttet Jørgen Randers igjen til utlandet, til Genève i Sveits, og stillingen som nestleder i verdens største naturvernorganisasjon World Wide Fund for Nature (WWF) med rundt 3 000 ansatte. Han ble der i 5 år, og drev gjennom en total restrukturering av WWFs internasjonale organisering.[12]

I 1999 returnerte Randers til BI og sitt professorat, men kun på deltid. Mesteparten av de påfølgende tiårene benyttet han på en rekke forskningsbaserte engasjement i inn- og utland.[13] Han var sentral i Cambridge University’s Program for Sustainability Leadership, satt i miljøstyret til tre multinasjonale selskap (Dow, British Telecom og Astra Zeneca),[13] og han var styreleder for en rekke nyetableringer i Norge, innen radio, forsikring, bank, IT og forlag.[11][9]

I årene 2005-2006 ledet Randers det regjeringsoppnevnte Lavutslippsutvalget, som leverte sin rapport til Miljøverndepartementet i oktober 2006. Rapporten viste hvordan Norge kunne redusere sine klimagass-utslipp med to-tredjedeler innen 2050, noe utvalget karakteriserte som «ikke umulig dyrt»[14] I det påfølgende tiåret arbeidet Randers stadig mer fokusert på den globale klimautfordringen, med foredrag og rådgivning over hele kloden. Han søkte primært støtte for det han mente var den eneste og enkleste løsningen på klimaproblemet, nemlig en gradvis utfasing av verdens bruk av kull, olje og gass.[15]

I 2012 utga han boken 2052 – A Global Forecast for the Next Forty Years, som en oppsummering av 40 år som akademiker, aktivist, og næringslivsmann. Boken spådde at menneskeheten ikke ville møte klimautfordringen med tilstrekkelig styrke, og slo ikke an i de mest liberale markedsøkonomiene. Men den ble en bestselger i Kina, Japan og Tyskland, med totalt 200 000 solgte eksemplarer på 13 språk, og ledet til at Randers etter 2012 ble dratt inn i arbeidet med den langsiktige økonomiske planleggingen i Kina..[16]

Randers har vært medlem av Arbeiderpartiet siden 1970-årene. Han betegner seg selv som «klimapessimist».[17] Randers er fullt medlem av tankesmien Romaklubben og grunnleggende styreleder i The China Association for the Club of Rome.[18]

Familie[rediger | rediger kilde]

Jørgen Randers er sønn av fysikeren Gunnar Randers, og nevø av Arne Randers Heen.[19][20]

Jørgen Randers giftet seg med lege Marie Sager i 1980 og de har ett felles barn Engelke, født 1983.[21]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anslag for hvor mange kopier ut språkversjoner av boken som ble utgitt spriker. Professor Randers oppgir selv 3-4 millioner millioner eksemplarer i e-post: «The Limits to Growth er ikke trykket i 9 millioner eksemplarer (selv om alle kilder sier det). Den ble trykket i 3-4 millioner eksemplarer, og du kan oppgi Dennis L . Meadows, personal communication, som kilde hvis du trenger det.» Artikkel i forskning.no 22. februar 2020 oppgir følgende: «Rapporten ble oversatt til 36 språk og trykket i ni millioner eksemplar.» I en artikkel i The Solutions Journal, «The History of The Limits to Growth», mars 2010, oppgis følgende: «Since its publication, some 30 million copies of the book in 30 languages have been purchased.»

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Autorités BnF, BNF-ID 129438582, besøkt 13. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 24322, oppført som Jorgen Randers[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Jørgen Randers En undersøkelse av spinnsystemet i α-Fe₂o₃ ved uelastiske neutronspredning Hovedoppgave i fysikk - Universitetet i Oslo, 1969
  4. ^ Jørgen Randers Conceptualizing dynamic models of social systems: lessons from a study of social change doktorgrad Massachusetts Institute of Technology 1973
  5. ^ Ane Bjølgerud Hansen (22. februar 2020). «Dagens unge er ikke de første som brenner for miljøsaken». forskning.no. Besøkt 9. februar 2022. «Randers var en av forskerne bak forskningsrapporten Limits to Growth (Hvor går grensen?) som kom ut i 1972. Rapporten ble oversatt til 36 språk og trykket i ni millioner eksemplar. Arbeidet gjorde Randers til en ettertraktet miljøengasjert forsker. Siden 1970-tallet har han deltatt i en rekke arbeid og utvalg i Norge og internasjonalt. I dag er han professor emeritus i klimastrategi ved Handelshøyskolen BI i Oslo.» 
  6. ^ «- Vi blir for mange». Dagbladet.no (norsk). 14. juli 2010. Besøkt 2. september 2017. 
  7. ^ Siw Ellen Jakobsen (8. juli 2016). «Forskningsaktivisten». forskning.no. Besøkt 9. februar 2022. «På Gaustadjordet nær Blindern startet han opp et fremtidsforskningsinstitutt sammen med tre andre forskere. Etter hvert ble de 20 ansatte. Her brukte de samme metode som MIT-kollegene på verdensproblemene. Flere sektorer i norsk næringsliv ble analysert.» 
  8. ^ Siw Ellen Jakobsen (8. juli 2016). «Forskningsaktivisten». forskning.no. Besøkt 9. februar 2022. «I de åtte årene han var rektor ved BI, industrialiserte Randers den relativt lille økonomutdanningen Bedriftsøkonomisk Institutt til en stor vitenskapelig basert høyskole. Det ble mange ganger så mange studenter og en stor vitenskapelig stab ved BI.» 
  9. ^ a b Siw Ellen Jakobsen (8. juli 2016). «Forskningsaktivisten». forskning.no. Besøkt 9. februar 2022. «Medlem og leder for tallrike styrer i næringslivet, fra 1981» 
  10. ^ «Styret for Den Norske Industribank A/S». nsd.no. Besøkt 9. februar 2022. «Leder, 1990» 
  11. ^ a b «Vollvik henter professor». Finansavisen. 3. oktober 2006. Besøkt 9. februar 2022. «BI-professor Jørgen Randers blir styreformann i Idar Vollviks Ya Holding, melder NA24. Fra før sitter Randers i styrene i Ya Bank og Ya Personforsikring. - Dette er tre spennende styrer, som nesten er som ett styre. Vi skal lage den mest moderne og brukervennlige nettbanken, sier han. Randers er også styremedlem i Tomra og British Telecom.» 
  12. ^ Siw Ellen Jakobsen (8. juli 2016). «Forskningsaktivisten». forsking.no. Besøkt 9. februar 2022. «Visegeneraldirektør of WWF International i Sveits, 1994-99» 
  13. ^ a b Siw Ellen Jakobsen (8. juli 2016). «Forskningsaktivisten». forskning.no. Besøkt 9. februar 2022. «Rådgiver for tallrike multinasjonale selskap og bymyndigheter over hele verden, fra 2000» 
  14. ^ NOU 2006: 18, Et klimavennlig Norge, Sammendrag og anbefalinger
  15. ^ «BI-professor Randers vil avvikle oljeproduksjonen». Dagens Næringsliv. 11. oktober 2018. Besøkt 9. februar 2022. «– Vi bør fase ut norsk oljeproduksjon på en planlagt måte fra en topp i 2020 til ingenting i 2040, sier Randers til NRK. Han er tidligere rektor ved BI og ledet Lavutslippsutvalget.» 
  16. ^ Siv Ellen Jakobsen (8. juli 2016). «Forskningsaktivisten». forskning.no. Besøkt 9. februar 2022. «Det var da pessimismen tok ham for alvor at han bestemte seg for å skrive boka «2052 –A Global Forecast for the Next 40 Years». Den kom ut i 2012.» 
  17. ^ Dagens næringsliv magasinet Apokalypsens ridder portrettintervju av Randers av Hugo Lauritz Jenssen 06.04.2013
  18. ^ «Ansattprofil Jørgen Randers Professor emeritus - Institutt for rettsvitenskap og styring». Handelshøyskolen BI. Besøkt 9. februar 2022. «He has received many prizes and awards. He is a full member of the Club of Rome and is the founding chair of the China Chapter of the Club of Rome.» 
  19. ^ Gunnar Randers (1975). Lysår. Gyldendal Norsk Forlag. 
  20. ^ Goksøyr, Matti (26. oktober 2017). «Arne Randers Heen». Norsk biografisk leksikon. 
  21. ^ Eliese Laustsen (28. mars 2016). «- Klassisk at de får beskjed om å trene, men samtidig om å være forsiktige». Dagens Næringsliv. Besøkt 9. februar 2022. «Reder og investor Eivind Astrup (71) snakker i en spøkefull tone. Han får både den pensjonerte BI-professoren Jørgen Randers (71) og hans ektefelle Eli Marie Sager (68), som er pensjonert lege og radiolog, til å le.» 

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]