Jus (drikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Appelsinjus

Jus, eller juice er drikkeklar råsaft utvunnet av frukt eller grønnsaker. Eksempler på råvarer kan være sitrusfrukter som appelsin, grapefrukt og sitron eller rotfrukter som gulrot, bete og kålrot. Dersom jusen er framstilt fra kun en sort skal den kalles med sortens navn og endingen -jus eller -juice, for eksempel ananasjus, appelsinjus, eplejus og tomatjus eller ananasjuice, appelsinjuice, eplejuice og tomatjuice.

I utgangspunktet er det ingen forskjell begrepene saft, jus og most, annet enn ordenes opphav. Eplemost og eplejus og eplesaft er i prinsippet det samme, men kan brukes i en snevrere betydning.

Juice er et engelsk fremmedord som er registrert for første gang på norsk i 1961. Det kommer fra indoeuropeisk, via fransk til engelsk og deretter til norsk. Felles betydning av de forskjellige ordene er «kraften av noe». Ordet saft favner vidt, og omfatter væsken i planter, frukt og bær, men også i sin videste forstand væsken i andre organismer, slik som i uttrykket «kjøttsaft». Det er beslektet med ost, sjy og sevje.[1][2] Ordet jus på norsk brukes ganske enkelt i betydningen «fruktsaft».[2] Uttrykket most er lavtysk, men stammer fra latin slik jus gjør. Det brukes gjerne om det uferdige pressproduktet. Det er imidlertid også tradisjon for å kalle noen sorter fruktsaft for jus og andre for most. Most brukes spesielt om ferskpresset, ugjæret råsaft fra epler, pærer, druer og bær, og som kan brukes i produksjonen av vin, brennevin eller sider. Annen type råsaft kalles helst jus.

Både jus og most kan lages fra konsentrat på visse vilkår. I Norge er dette regulert i Forskrift om fruktjuice og lignende produkter, også kalt Juiceforskriften. Den inneholder definisjoner og betegnelser på kommersielle produkter framstilt av råsaft. I forskriften skilles det mellom fruktjuice, fruktjuice fra konsentrat, konsentrert fruktjuice, vannekstrahert fruktjuice, dehydrert fruktjuice, fruktnektar og eplemost. Det stilles dessuten krav til råvarenes kvalitet, behandling av dem og hvilke tilsetningsstoffer som kan tilsettes.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ««Saft» I: Bokmålsordboka.». Språkrådet og Universitetet i Bergen. Besøkt 5. februar 2021. 
  2. ^ a b Sandøy, Helge (2000). Lånte fjører eller bunad?. Oslo: Cappelen akademisk forl. s. 137, 192. ISBN 8202196841. 
  3. ^ «Juiceforskriften». Lovdata.no. Besøkt 5. februar 2021.