Junius Brutus Booth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Junius Brutus Booth
Junius Brutus Booth
Født 1. mai 1796
St. Pancras, London, England
Død 30. november 1852 (56 år)
Ombord på dampbåt fra New Orleans til Bel Air i Maryland
Yrke Skuespiller

Junius Brutus Booth (født 1. mai 1796, død 30. november 1852) var en skuespiller og far til John Wilkes Booth og Edwin Booth som også ble skuespillere.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Junius Brutus Booth var født i St. Pancras i London i England, som sønn av Richard Booth, en advokat, og Jane Elizabeth Game, og sønnsønn av John Booth, en sølvsmed, og Elizabeth Wilkes, en slektning av den radikale politikeren John Wilkes.

Booth viste et spesielt talent tidlig og bestemte seg for en karriere som skuespiller da han var 17 år. Han spilte på flere små teatre på kryss og tvers i England, gjennomførte en turné i Nederland i 1814, før han året etter hadde sin debut i London.

Den største i sin tid[rediger | rediger kilde]

Booth fikk et nasjonalt gjennombrudd med sin tolking av tittelrollen i Shakespeares Richard III i 1817 ved Covent Garden Theatre. Kritikerne fremhevet og sammenlignet hans framførelse med de som Edmund Kean hadde gjort tidligere. Kean var på denne tiden regnet som den fremste tragdiefortolker i Storbritannia. Tilhengere av begge skuespillere kunne tidvis komme i høylytt krangel når de to spilte sammen. Det stoppet dem ikke fra å fortsette å spille i samme stykke, noe de gjorde ved Drury Lane Theatre fra 1817 til 1821.

Booth emigrerte til USA i 1821, bosatte seg nær Bel Air i delstaten Maryland på en gård han kalte «Tudor Hall». Han hadde deretter en skuespillerkarriere som varte i over 30 år og som gjorde ham kjent over hele USA. Booth reiste til byer som Baltimore, Boston og New York. Han fikk spesielt mye ros i New Orleans, ettersom han også kunne spilte på fransk.

De siste årene[rediger | rediger kilde]

I årene 18251826 og 18361837 turnerte Booth i sitt gamle hjemland, England. I løpet av 1831 hadde han blitt bestyrer av Adelphi Theatre i Baltimore. Berømmelsen fortsatte å vokse gjennom hans levetid. Walt Whitman beskrev ham som «den mest storslåtte historiker i moderne tid». Privat levde han i et mindre vellykket ekteskap, og led tungt under tapet av to barn, noe som førte til problemer med alkohol og ødelagt helse. Helsen ble stadig redusert med årene.

Gjennom hele 1852 turnerte Booth i California sammen med sin sønn, Edwin, spilte i San Francisco og Sacramento. I løpet av turnéen besøkte far og sønn igjen New Orleans, og her ble den eldre Booth syk og døde den 30. november om bord på en dampbåt på vei tilbake til Bel Air.

Booth opplevde derfor ikke familieskjenselen da hans andre sønn, John Wilkes Booth, myrdet den amerikanske presidenten i 1865.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]