Julius Tomin
| Julius Tomin | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. desember 1938 Praha i det tidligere Tsjekkoslovakia | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, kommentator  | ||
| Utdannet ved | Karlsuniversitetet i Praha | ||
| Utdannelse | Filosofisk doktorgrad i filosofi (1965) | ||
| Ektefelle | Zdena Holubova (gift 1962) Doina Cornell (gift 1999) | ||
| Barn | Tre sønner, en datter | ||
| Nasjonalitet | Tsjekkia Tsjekkoslovakia[1] | ||
| Utmerkelser | Účastník odboje a odporu proti komunismu[2] | ||
Julius Tomin (født 2. desember 1938) er en tsjekkisk filosof. Han ble kjent på 1970- og 1980-tallet for sin aktivitet i Jan Hus Educational Foundation, som drev et skjult utdannelsesnettverk i det tidligere Tsjekkoslovakia.[3]
Barbara Day skriver i sin bok The Velvet Philosophers at Tomlin studerte engelsk og russisk på 1940- og 1950-tallet. Han var enig i Tolstoj og Gandhis syn på ikke-vold, og nektet å utføre militærtjeneste, hvilket førte til at han ble satt i fengsel. Han forsøkte å flykte til Sverige, men ble funnet i Polen og satt i fengsel et år til. Mens han sonte sin straff leste han seg opp på marxistisk teori og bestemte seg for å reformere det tsjekkoslovakiske regimet istedenfor å opponere mot det. Efter løslatelsen begynte han å jobbe som forstmann. Senere jobbet han som avdelingsassistent ved et psykiatrisk sykehus. Her møtte han sin første kone, som han giftet seg med i 1962.[3]
Han var interessert i filosofi, og skrev til Milan Machovec ved Karlsuniversitetet i Praha, som arrangerte det slik at han kunne arbeide med sin doktorgrad i klassisk filosofi ved universitetet. Tomin fikk sin PhD og ble ansatt ved universitetets filosofiavdeling fra 1966 til 1970.[3] I 1968 hevdet han at den russiske invasjonen av Tsjekkoslovakia var en tragedie ikke på grunn av invasjonen i seg selv, men fordi den ødela den nasjonale kommunismen som tsjekkerne hadde forsøkt å opprette.[4] I 1969–1970 besøkte han University of Hawaii som professor, men ble nektet en akademisk stilling da han kom tilbake til Tsjekkoslovakia, angivelig på grunn av sin tilknytning til reform-bevegelser. Han begynte å jobbe som en turbinmekaniker, men ble oppsagt da det ble oppdaget at han i skjul underviste sine kolleger i filosofi. Efter dette jobbet han som nattvekter i en dyrepark.[3]
Han undertegnet Charta 77 i desember 1976, og begynte å avholde filosofiseminarer i sin leilighet i 1977.[5] Efter å ha spurt universiteter i England, Tyskland og USA om akademisk støtte til hans seminarer, startet filosofer fra University of Oxford Jan Hus Educational Foundation for å sende bøker og talere. Flere av filosofene som deltok på filosofiseminarene, blant dem Jacques Derrida, ble anholdt av politiet og bedt om å forlate landet.[6][7][8] Tomin skal muligvis ha blitt innsatt på en psykiatrisk klinikk.[9]
Med hjelp av Oxford-filosofen Kathy Wilkes reiste Tomin med sin familie til Oxford i august 1980 efter å ha mottatt tillatelse til å studere utenlands.[5][10] Senere på 80-tallet arrangerte han filosofiske møter på en pub i Swindon.[11] I mai 1981 ble hans tsjekkiske pass fjernet av den tsjekkiske ambassaden i London, hvorpå han ble fortalt at han og hans kone ikke lengre hadde tsjekkisk statsborgerskap.[5] Per 2011 er han en britisk statsborger.[12] I 1995 sultestreiket han i protest mot at Oxford University ikke ville diskutere hans analyse av den greske filosofen Platon.[8][10][11]
Utvalgte artikler[rediger | rediger kilde]
- Tomin, Julius. «Inside the Security State». New Statesman, 7. mars 1980.
- –––. «Pursuit of Philosophy». History of Political Thought, bd. 5, nr. 3 (1984).
- –––. «Socratic Midwifery». The Classical Quarterly, bd. 37, nr. 1 (1987).
- –––. «Plato's Disappointment with his Phaedran Characters». The Classical Quarterly, bd. 50, nr. 2 (2002).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ministry of Defence, «Seznam vydaných osvědčení účastníků odboje a odporu proti komunismu», besøkt 29. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Day, Barbara. The Velvet Philosophers. The Claridge Press, 1999, s. 18ff.
- ^ «West had wrong ideas on Czech tragedy—lecturer». The Glasgow Herald, 24. september 1968, s. 11.
- ^ a b c Pilger, John. Heroes. South End Press, 2001 [1986], s. 468 og 472.
- ^ Hills, Nicholas. «Oxford dons battle Czech secret police». The Montreal Gazette, 4. juni 1980, s. 77.
- ^ «Newton-Smith wants formal protest». The Vancouver Sun, 12. mars 1980, s. A9.
- ^ a b Gettleman, Jeffrey. «Living in the fast lane». Times Higher Education, 1. desember 1995.
- ^ «Prisoners that Moscow tries to hide». The Sidney Morning Herald, 11. oktober 1979, s. 4.
- ^ a b Midgley, Simon. «Czech exile in dialogue over Plato». The Independent, 20. august 1998.
- ^ a b Cusick, James og Gettleman, Jeffrey. «'Pub philosopher' on hunger strike over Plato clash». The Independent, 27. november 1995.
- ^ «Brief biography», juliustomin.org, besøkt 13. september 2011.
Videre lesning[rediger | rediger kilde]
- Bourne, Eric. «Crackdown on Czech 'study groups'». Christian Science Monitor, 14. mars 1980.
- Cohen, Nick. «The Pub Philosopher». The Independent magazine, 18. november 1989.
- «Confronting a fear of the unknown» Arkivert 6. november 2012 hos Wayback Machine.. Boston Globe, 27. april 1980, s. 1.
- «Enemies of the State» Arkivert 16. september 2017 hos Wayback Machine., zoewanamaker.com, besøkt 13. september 2011.
- «Intimidation of Czech human rights activists reported». St. Petersburg Times, 10. oktober 1979, s. 14A
- «Professor expelled». The Leader-Post, 12. mars 1980.
- Romano, Carlin. «Where humanity, ethics have gone». The Free Lance-Star, 17. desember 2000.
- Rule, Sheila. «Swindon Journal; The Thinker's Pub, With a Resident Philosopher». The New York Times, 7. november 1988.
- Shepard, Richard F. «A Brutal, and True, Story». The New York Times, 11. august 1988.
- Targett, Simon. «Fable for High Table». Times Higher Educational, 6. oktober 1995.
- Wilkes, Kathleen. «Unofficial Education in Czechoslovakia». Government and Opposition, bd. 16, nr. 2 (april 1981): 167–184. doi:10.1111/j.1477-7053.1981.tb00306.x