Jules Dumont d'Urville

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jules Dumont d'Urville

Jules Sébastien César Dumont d'Urville (født 23. mai 1790 i Condé-sur-Noireau, Frankrike, død 8. mai 1842 i Meudon, Frankrike) var en fransk oppdagelsesreisende og marineoffiser som utforsket Stillehavet, Australia og Antarktis.

d’Urvilles tidlige liv[rediger | rediger kilde]

Jules Dumont d’Urville begynte som syttenåring i den franske marinen og avsluttet sin offisersutdannelse med utmerkte karakterer. Dessuten var han intressert av botanikk og han behersket syv fremmede språk flytende.

I 1820 kjøpte han under en kartografisk ekspedisjon til Egeerhavet statuen Venus fra Milo for Frankrike. Mellom 1822 og 1824 var d’Urville deltager i en botanisk og hydrografisk ekspedisjon til Sørhavet.

Ekspedisjonene[rediger | rediger kilde]

Ekspedisjonen til Stillehavet[rediger | rediger kilde]

I 1825 begynte en ny ekspedisjon til Stillehavets søndre deler med fartøyet Astrolabe, og d’Urville ble dens leder. Den første oppgaven var å lete etter elspedisjonen med geografen Jean-François de La Pérouse som 1788 forsvatn i området. I 1828 ble det funnet et et vrak som trolig tilhørte La Pérouse. I løpet av reisen ble det innsamlet over 1 600 plantespecimen og omkring 900 mineralier. Videre kartla man Sørøya i New Zealand og man besøkte Fijiøyene, Ny-Kaledonia, Ny-Guinea, Tasmania, Karolinene og Celebes. Dessuten ble flere språk som ble talt på de oppsøkte øyene dokumentert. I 1829 var ekspedisjonen atter i Frankrike.

Med på ekspedisjonen var blant andre biologene Joseph Paul Gaimard og Jean René Constant Quoy.

Ekspedisjonen til Sydpolen[rediger | rediger kilde]

Fartøyene sitter fast i isen

I 1837 seilte d’Urville med fartøyene Astrolabe og Zèlée mot Sydpolen, men fartøyene satte seg tidlig fast i isen og det kostet store anstrengelser for å få båtene løs. Senere ble halve mannskapet syke av skjørbuk, da de var tilbake i Chile forlot mange ekspedisjonen uten tillatelse. Året derpå tilbragte d’Urville i varmere områder omkring Salomonøyene Ny-Guinea.

I 1839 påbegynte han et andre forsøk på å nå Antarktis og oppdaget en landmasse på det antarktiske kontinent som fikk navnet Terre Adélie / Adélie Land.

d’Urvilles senere liv[rediger | rediger kilde]

Etter hjemreisen ble d’Urville forfremmet til kontreadmiral, og alle gjenværende deltagere fikk 150 000 guldfranc.

Jules Dumont d’Urville døde 1842 sammen med sin hustru og sin sønn i en togulykke nær Versailles.

I 1911 navngav man Dumont d’Urvillehavet til hans minne.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Voyage de la corvette ‹l'Astrolabe›, 1826–1829. 12 bind. Tekst og 6 avb. atlas. Paris (183039)
  • Notice sur les îles du Grand Ocean et sur l'origine des peuples qui les habitent. Bulletin de Société de Géographie de Paris.. 17/1, 1832, 1-21.
  • Voyage au Pole Sud et dans l’Océanie, 1837–1840. 23 Bind. Tekst og 6 avb. atlas. Paris (184154)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]