Jules Barbey d'Aurevilly
Jules Barbey d'Aurevilly, (født 2. november 1808 i Saint-Sauveur-le-Vicomte – død 23. april 1889 i Paris) fransk forfatter, poet, samfunns- og litteraturkritiker, journalist og polemiker. Han er hovedsakelig kjent for sitt litterære verk, som, mye på grunn av sin originalitet, ikke kom ut av den litterære skjærsilden og ble anerkjent som viktig, før på slutten av det tyvende århundret.
Innhold |
Liv og forfatterskap [rediger]
Jules Barbey d’Aurevilly ble født på de dødes dag, 2. november, i 1808 og var eldst av tre søsken. Han vokste opp i området mellom Saint-Sauveur og Valognes i Basse-Normandie, og området er bakteppe i flere av hans romaner. Han brøt tidlig med familien og sin katolske tro, men fant tilbake til den senere i livet. Revolusjonskrigenes herjinger preger hans forfatterskap, hvor han forsøker å gi den tapende siden, royalistene og den katolske kirke, et ansikt. Barbey var også en utpreget dandy, i ordets rette forstand, slik han definerer det i essayet Du Dandysme et de Georges Brummel, og mange av hans litterære skikkelser bærer de samme trekkene.
Bibilografi [rediger]
Romaner [rediger]
- Le Cachet d’Onyx, skrevet i 1831
- Léa, 1832
- L’Amour impossible, 1841
- La Bague d’Annibal, 1842
- Le Dessous de cartes d’une partie de whist, 1850 (senere skrevet inn i novellesamlingen Les Diaboliques)
- Une Vieille Maîtresse, 1851
- L’Ensorcelée, 1852 (også utgitt under tittelen La Messe de l’abbé de La Croix-Jugan), 1855
- Le Chevalier Des Touches, 1863
- Un Prêtre marié, 1864
- Le Plus Bel Amour de Don Juan, 1867 (senere skrevet inn i novellesamlingen Les Diaboliques)
- Les Diaboliques, 1874
- Une Histoire sans nom, 1882
- Une Page d’histoire, 1882
- Ce qui ne meurt pas, 1883
Poesi [rediger]
Essay [rediger]
- Du Dandysme et de Georges Brummel, 1845
- Les Prophètes du passé, 1851
- Les Œuvres et les hommes, 1860-1909
- Les quarante médaillons de l'Académie, 1864
- Les ridicules du temps, 1883
