Julehefte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et utvalg norske julehefter utgitt fra 1920- til 1970-tallet. Forsideillustrasjonene viser blant annet idyllisk kanefart til kirker i norsk vinterlandskap og De tre vise menn på vei til Jesu fødsel i stallen i Betlehem.

Et julehefte er en publikasjon som utgis i forkant av jul. Siden julehefter ble vanlig på slutten av 1800-tallet, har det utkommet hefter med om lag 800 ulike titler og 20-30 000 ulike hefter. Mange har vært svært ulike i form, innhold og kvalitet. De fleste juleheftene som utkommer i dag, er tegneserier.

Julegave eller en liden samling av udvalgte Selskabs- og Drikkeviser ved norske Forfattere som utkom i Drammen i 1817 regnes for å være det første juleheftet som utkom i Norge. Julegaven for barnlige sind ble utgitt i 1845 var det første juleheftet for barn.[1]

Hefter med religiøst, kulturelt og sosialt innhold[rediger | rediger kilde]

Fra omkring 1800 ble det utgitt norske litterære julehefter. Disse var forsseggjorte og hadde gjerne forsider trykket i fire farger. Fortellingene som ble trykket i disse bladene ble ofte godt betalt. Utover 1900-tallet skrev mange norske forfattere tekster for juleheftene. Blant disse finner vi Jonas Lie, Alexander Kielland, Knut Hamsun, Sigrid Undset, Gabriel Scott, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen.[2] Mikkjel Fønhus var forfatter i over 200 julehefter.[3]

Juleheftene hadde ofte kunstbilag hvor det ble trykket verk av kjente kunstnere. Man finner julehefter med kunst av blant annet Erik Werenskiold, Hans Gude, Gerhard Munthe, Nikolai Astrup og Eilif Pettersen i.

Tegneserier[rediger | rediger kilde]

Se også liste over tegneserier utgitt som julehefte i Norge

I andre tiår av 1900-tallet dukket de første tegneseriene opp i julehefter. Knold og Tots overmand Mester Graa fra 1914 regnes som det første regulære tegneseriejuleheftet. Heftet Knold og Tot i Skolen fra 1911 ble ikke trykket som et julehefte, men regnes ofte for å være det første.

På 1920- og 1930-tallet økte tallet på tegneseriejulehefter, og de aller fleste var av norsk opphav. Under andre verdenskrig økte etterspørselen etter juleheftene; mante tegnere ble arbeidsledige og så på juleheftene som en måte å skaffe seg inntekt på. Det var i disse årene mange av de senere klassiske tegneseriene dukket opp, slike som Vangsgutane, Smørbukk, Ingeniør Knut Berg på eventyr og Tuss og Troll. I de siste krigsårene fikk man problemer med å gi ut så mange hefter på grunn av papirmangelen.

Årene etter krigen var gode år for juleheftene. Øyvind Dybvad sto bak mange populære figurer, for eksempel Soldat 47, Peik og Bamsemann.

Etter fjernsynets inntog i Norge, endret utvalget av julehefter seg. Nå kom det mange julehefter basert på populære tv-serier, og det ble flere utenlandske og færre norske hefter. Kun de mest innarbeidede heftene klarte seg i konkurransen. I senere tid har interessen for norske julehefter blitt større igjen, på grunn av serier som for eksempel Pondus og Nemi.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. oktober 2009. Besøkt 21. desember 2009.  Torbjørns tegneserieguide, 3. desember 2002, besøkt 21. desember 2009
  2. ^ http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3396464.ece Aftenposten.no 28. desember 2009, besøkt 21. desember 2009
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. mars 2016. Besøkt 21. desember 2009.  Messel forlag, besøkt 21. desember 2009

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Haakon W. Isachen: Ingen jul uten Juleheftene, Egmont serieforlag 2004