Jugorskijsundet
(NASA World Wind)
Jugorskijsundet (russisk: Югорский Шар – Jugorskij Sjar er et smalt sund mellom øya Vajgatsj og Jugorskijhalvøya i Russland. Det går mellom Petsjorahavet i vest og Karahavet i øst, og er rundt 40 km langt og mellom 2,5 og 12 km bredt. Den største dybden er 36 meter. Sundet er dekket av is mesteparten av året.
Kystene i sundet er bratte og klippepregete. Det finnes ingen trær, bare gress, mose og reinlav.
Den første kjente reisen gjennom Jugorskijsundet, tradisjonelt kjent som den arktiske «Jernporten», og inn i Karahavet ble foretatt fra Nizjnij Novgorod i 1032 av den tidlige russiske utforskeren Uleb. Russiske pomorer, som bodde langs kysten av Kvitsjøen, utforsket sundet fra 1000-tallet av. I 1580 seilte nederlenderne Iet og Dzjakmon gjennom sundet og kalte det «Nassau». Senere dukket det russiske navnet «Vajgatsjsundet» opp, før det etterhvert fikk sitt nåværende navn.
Den første arktiske skipsruta, kalt den Store Mangazea-ruta, fra Kvitsjøen til Ob og Jenisejbukta, kom i drift på slutten av 1500-tallet. Denne skipsruta, som åpnet veien til rikdommene i Sibir, var i drift fram til 1619, da den ble lagt ned av militære og politiske årsaker, i frykt for at europeerne skulle trenge inn i Sibir. En mere nøyaktig kartlegging av sundet ble foretatt av ekspedisjonene til Dobrotvorskij og Vilkitskij i 1893 og 1898. Jugorskijstredet var en viktig vannvei under utforskningen av Nordøstpassasjen, og for trafikken av sovjetiske maritime konvoier under andre verdenskrig.