Judd Apatow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Judd Apatow
Judd Apatow
Født 6. desember 1967 (47 år)
Syosset, New York, USA
Ektefelle Leslie Mann (1997 - ) 2 barn
Yrke Regissør
Filmprodusent

Judd Apatow (6. desember 1967) er en amerikansk filmprodusent, regissør og skribent av filmmanuskripter. Han er best kjent for produksjonen av en egenartet rekke av kritisk og kommersielt suksessfulle komediefilmer, blant annet Anchorman, 40 Year Old Virgin, Talladega Nights, Knocked Up, Superbad og Dumpet av Sarah Marshall. Han har også grunnlagt Apatow Productions, et filmselskap som har utviklet de kritikerhyllede TV-seriene Freaks and Geeks og Undeclared.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Apatow ble født i Syosset, New York i en jødisk familie.[1] Hans sans for humor skaffet ham venner da han vokste opp og hans favorittkomiker var Steve Martin. Han har en eldre bror Robert, og en yngre søster Mia, hans far var eiendomsutvikler og hans mor arbeidet i en komedieklubb i Southampton.[2]

Apatows foreldre ble skilt da han var 12 år gammel. Hans bror Robert dro for å leve med besteforeldrene mens hans søster flyttet sammen med moren. Apatow ble igjen for å bo sammen med faren, og besøkte moren i helgene. Begge foreldrene forsto og støttet hans besettelse for komedie.[3] Apatow begynte med komedie mens han gikk på Syosset High School hvor han var vert for et program kalt «Club Comedy» på skolens radiostasjon. Han støttet seg på morens kontakter i komedieklubben for å få tilgang til komikere[4], og greide å få intervjuer med Steve Allen, Howard Stern, Harold Ramis og John Candy, foruten med den gang ukjente Jerry Seinfeld, Jay Leno, Steven Wright og Garry Shandling.[5]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Han begynte å opptre som ståoppkomiker i en alder av 17 år i løpet av de siste årene på videregående skole. Etter eksamen i 1985 flyttet han til Los Angeles og kom inn på manusforfatterlinjen ved University of Southern California.[6] Her organiserte han og var vert for en rekke studentopptredener kalt «Comedy Night» med attraksjoner som Kevin Nealon fra Saturday Night Live. Apatow introduserte de enkelte aktene med korte ståopprutiner. Han begynte også som frivillig ved Comic Relief og introdusere komikere ved Improv. Etter to år sluttet han på universitet og delte leilighet med komikeren Adam Sandler som han hadde møtt på Improv.[7] Han fortsatte å gjøre ståoppkomedie, og selv om han innrømmer at hans rutiner var velskrevet klarte han ikke å utvikle sin egen unike komiske personlighet.[8]

Etter å ha fått liten suksess med egen sceneopptreden begynte Apatow å skrive vitser for andre, blant annet for den kommende stjerne Roseanne Barr.[9] I 1990 møtte han Ben Stiller utenfor et show med Elvis Costello og de ble venner, og i 1992 produserte Apatow The Ben Stiller Show for fjernsynskanalen Fox Broadcasting Company. Selv om showet fikk gode kritikker og skaffet Apatow og hans team av skribenter en Emmy Award ble showet lagt ned året etter. Apatows manager introduserte ham til komikeren Garry Shandling som ansatte ham som skribent og produsent for The Larry Sanders Show i 1993. Apatow arbeidet for showet i fem år til det ble nedlagt i 1985. Apatow har anerkjent Garry Shandling som sin mentor som påvirket ham til skrive komedie som var drevet av karakterene.[10] Apatow skaffet seg seks Emmy-nominasjoner for sitt arbeid med showet.

Apatow ble deretter ansatt for å omarbeide Lou Holtz’ manuskript for filmen Cable Guy som ble vist i 1996. Han hadde selv forventet at filmen ville bli en stor suksess, men den fikk middelmådig inntjening og dårlig omtrale.[11] Det var imidlertid i løpet av produksjonen av denne filmen at han møtte skuespilleren som ble hans hustru, Leslie Mann.

Hans neste manuskript hadde tittelen Making Amends og hadde Owen Wilson tilknyttet som en mann i Anonyme alkoholikere som besluttet å be om unnskyldning til alle han hadde såret. Filmen ble derimot aldri produsert, men han skrev om manuset for Adam Sandlers komedie The Wedding Singer fra 1998, skjønt er ikke kreditert for dette.[12]

I 1999 og 2001 produserte Apatow TV-seriene Freaks and Geeks og Undeclared som begge ble raskt tatt av grunnet lav seertall, kun en sesong for begge, men Susan Wloszczyna kalte dem begge for «to av de mest anerkjente TV-seriene som varte kun en sesong».[13] Apatow skrev og produserte ytterligere tre førsteepisoder for TV-serier som aldri ble produert: North Hollywood, Sick in the Head og Life on Parole.

Suksess[rediger | rediger kilde]

I 2004 produserte Apatow filmen Anchorman med Will Ferrell som ble hans første kommersielle suksess etter en rekke med relative obskure TV-show til tross for gode kritikker. I 2005 regisserte og var med på å skrive komedien 40-Year-Old Virgin med Steve Carell, og som ble nominert for beste originale manuskript av forfatterforeningen Writers Guild of America.[14] Filmen var en såkalt «sovende suksess»[15] som tok inn $177 378 645 på verdensbasis og kom høyt oppe på kritikernes Topp-10-liste for det året.[16] I det samme året skrev Apatow Jim Carrey-komedien Fun with Dick and Jane. Apatows film Knocked Up hadde premiere i juni 2007 til gode omtaler, og ble dessuten en kommersiell suksess.

I august 2007 produserte Apatow filmen Superbad som ble skrevet av Seth Rogen og Evan Goldberg. Det var et konsept som Rogen og Goldberg hadde skrevet som tenåringer, men fant ikke et selskap som var interessert. Etter suksessen med Anchorman og 40-Year-Old Virgin var Apatow ikke i stand til å selge Superbad, og det var kun etter at han hadde produsert den kommersielle suksessen Talladega Nights at Sony Pictures Entertainment besluttet å produsere filmen. På dette tidspunktet var Rogen ikke i stand til å spille hovedrollen i Superbad da han hadde blitt for gammel, men fikk støtterollen som politimann og hans kompis Jonah Hill tok rollen som skoleleven. Apatow har gitt anerkjennelse til Rogen for å ha påvirket ham til å gjøre hans arbeid mer «skandaløst grovt»[17] I august 2007 hadde Superbad premiere som nummer en, tok inn $33 million den første helgen og fikk generelt gode kritikker.[18] Filmvitere mente at Apatow var blitt merkevare som skapte filmer for et eldre publikum som så hans filmer til tross for at tok for seg tenåringssjangrer.[19]

I diskusjonen om balansen i hans filmer mellom det vulgære og sentimentalitet har Apatow hans posisjon som «jeg liker filmer som er, du vet, oppløftende og håpefull... og jeg liker skitt!»[20]

Apatow har bidratt til fostre skuespillerkarriene til Steve Carell and Seth Rogen, og han tenderer til å jobbe med sine nære venner. Han jobber ofte med produsent Shauna Robertson, og kom sammen igjen med Jason Segel og Amy Poehler for første episode, den såkalte piloten, av situasjonskomedien North Hollywood. Han forsøker å holde et lavt økonomisk budsjett på sine prosjekter og lar heller fortellingen bære filmen enn å benytte store stjerner. Etter hans suksess med de ovennevnte filmer kunne han ansatte hele forfattergruppen fra Undeclared til å skrive manuskripter for kommende filmer for Apatow Productions. Han gir aldri en skribent sparken, men beholder dem på ulike prosjekter gjennom ulike stadier av produksjonen. Apatow er knyttet til et bestemt filmselskap, men hans prosjekter har hittil blitt satt opp av enten Universal eller Sony.[21]

Han fungerte som produsent og skribent for den musikalske Walk Hard med John C. Reilly som kom ut i desember 2007. Mens filmen i seg selv fikk god omtale var den en kommersiell fiasko og tjent inn kun halvparten av budsjettet. Han var også produsent for filmen Drillbit Taylor som hadde Owen Wilson og hans egen hustru Leslie Mann i hovedrollene, og den ble skrevet av Seth Rogen. Den amerikanske premieren var i mars 2008, hovedsakelig til negativ kritikk. Også i 2008 produserte han Dumpet av Sarah Marshall med Jason Segel (fra Freaks and Geeks) og Kristen Bell (fra Veronica Mars).

New York Magazine noterte at [tidligere medarbeider av Apatow] Mike White ... var «desillusjonert» av Judd Apatows seneste filmer, «protesterte mot behandlingen av kvinner og homofile menn» ... som Knocked Up, og «ved et tidspunkt begynner den å føles som komedie med mobbere heller enn om de som blir mobbet».[22]

Apatow har hevdet at han streber etter å unngå å marginalisere kvinner i sitt arbeid og utvikle autentiske kvinnelige karakterer. I kjølvannet av mange av disse anklagene i et omtalt intervju i en utgave av magasinet Vanity Fair innrømmet hovedrolleinnehaver Katherine Heigl at hun trivdes å arbeide med Apatow, men hadde problemer med å trives med filmen Knocked Up i seg selv da hun mente at den var «noe sexistisk» og hevdet at filmen «malte kvinner som kjerringer (shrews), som humørløse og pripne». Som svar på anklagen om sexisme nektet ikke Apatow for dette kunne ha gyldighet, og svarte deretter nesevist «Jeg er sjokkert at hun [Heigl] brukte ordet 'shrew’ (= kjerring, troll). Jeg mener, hva er dette, 1600-tallet?»[23]

Alle filmene til Apatow er tett forbundet med hans visjon som i et intervju om Knocked Up ble formulert således: «Det handler om umodne folk som er redd for kvinner og forhold, men lærer å vokse opp».[24] Dette har gitt grunnlaget for et nyord blant engelskspråklige filmkritikere, «Apatovian», som av nettstedet for slang, wordie.org, er definert som «skapt av eller likt noe skapt av Judd Apatow».[25]

SuperFreaks[rediger | rediger kilde]

Apatow har hyppig arbeidet med mange av de samme skuespillerne fra hans tidligere prosjekter, blant annet Seth Rogen, Paul Rudd, Jason Segel, Jonah Hill, Martin Starr og et antall andre. Ikke ulikt Ben Stiller og Vince Vaughn, Owen og Luke Wilson, Jack Black og Will Ferrell er referert til som Frat Pack, på grunn av deres hyppige samarbeid, har Apatows venner blitt kalt for «SuperFreaks» (en fusjon mellom Superbad og Freaks and Geeks). Apatows lojalitet kan bli sett selv ned i den mest ubetydelige rolle, som Clement Blake som spilte forfyllet festdeltaker i episode 2 av Freaks and Geeks, «Beers and Weirs»; Han kan også bli sett som uteligger i Superbad. Ensemblet i Superbad er en liste av hvem som hverm av skuespillere som Apatow har arbeidet sammen med i fortiden, inkludert ekstrafolk.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Filmer[rediger | rediger kilde]

År Tittel Anmerkning
1992 Crossing the Bridge Assosiert produsent
1995 Heavyweights Skribent, ledende produsent
1996 Celtic Pride Fortelling, manus, ledende produsent
The Cable Guy Produsent
2004 Anchorman: The Legend of Ron Burgundy Produsent
2005 Kicking & Screaming Ledende produsent
The 40 Year Old Virgin Regissør, skribent, produsent
Fun with Dick and Jane Fortelling, manus
2006 Talladega Nights: The Ballad of Ricky Bobby Produsent
The TV Set Ledende produsent
2007 Knocked Up Regissør, skribent, produsent
Superbad Produsent
Walk Hard: The Dewey Cox Story Skribent, produsent
2008 Drillbit Taylor Produsent
Forgetting Sarah Marshall Produsent
You Don't Mess with the Zohan Skribent
Step Brothers Produsent (fullførende)
Pineapple Express Skribent, produsent (fullførende)
2009 The Year One Produsent (etterproduksjon)
Funny People regissør, skribent, produsent (før-produksjon)
Get Him to the Greek Produsent (før-produksjon)
TBA Untitled Sherlock Holmes Comedy Produsent (før-produksjon)

Andre filmer[rediger | rediger kilde]

År Tittel Anmerkning
2004 Wake Up, Ron Burgundy: The Lost Movie Produsent (rett til video)
2006 American Storage Ledende produsent (kortfilm)

Fjernsyn[rediger | rediger kilde]

År Tittel Anmerkning
19921993 The Ben Stiller Show Medskaper, skribent, ledende produsent
19931998 The Larry Sanders Show Regissør, skribent, samprodusent, konsulterende produsent
19941995 The Critic Skribent, konsulterende produsent
19992000 Freaks and Geeks Regissør, skribent, ledende produsent
20012002 Undeclared Skaper, regissør, skribent, ledende produsent

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Michaels, Chad (23. mai 2007). «http://www.wildaboutmovies.com/interviews/Judd-Apatow-Interview.php «Judd Apatow Interview»», Wild About Movies
  2. ^ Minton, Jeff. «Judd Apatow's Family Values», New York Times, 27.05.2007
  3. ^ Minton, Jeff, New York Times
  4. ^ Minton, Jeff. New York Times
  5. ^ Maher, Ken (31. mai 2007). «Gross-out for grown-ups», Times Online.
  6. ^ Notable Alumni, USC School of Cinematic Arts
  7. ^ Minton, Jeff. New York Times
  8. ^ Abramowitz, Rachel. «Judd Apatow, the mayor of comedy», The LA Times, 13.05.2007
  9. ^ Abramowitz, Rachel.
  10. ^ Abramowitz, Rachel.
  11. ^ Thompson, Anne. «Hot Apatow new king of comedy», Variety, 11.05.2007
  12. ^ Thompson, Anne
  13. ^ Wloszczyna, Susan
  14. ^ Buckalew, Brett (18. august 2006). «No Longer a Feature Film Virgin», Filmstew.com.
  15. ^ Thompson, Anne
  16. ^ Minton, Jeff
  17. ^ Abramowitz, Rachel.
  18. ^ «How did 'Superbad' top the box office?», Los Angeles Times (23.08.2007)
  19. ^ «Paul Dergarabedian Watch: Paul D. Explains the Judd Apatow Phenomenon», New York Magazine Holdings LLC (20.08.2007).
  20. ^ «Judd Apatow Interview», The Big Picture
  21. ^ Abramowitz, Rachel.
  22. ^ «Mike White Calls Out Judd Apatow» – Vulture – Entertainment & Culture Blog – New York Magazine
  23. ^ «Marketing Genius Judd Apatow Turns Katherine Heigl's ‘Knocked Up’ Slam Into a Sales Pitch» - Vulture - Entertainment & Culture Blog - New York Magazine
  24. ^ Dagbladet: Har du gjort noe apatovsk i det siste? Apatovisk?
  25. ^ Wordie.org: Apatovian

Intervjuer[rediger | rediger kilde]