Juan del Encina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Juan del Encina
FødtJuan de Fermoselle
12. juli 1468[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Salamanca
Død1529[1]Rediger på Wikidata
Chinchón
BeskjeftigelseLyriker, dramatiker, komponist, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Salamanca
NasjonalitetSpania

Juan del Encina eller Juan del Enzina (født som Juan de Fermoselle[5] 12. juli 1468, muligens i Encina de San Silvestre nær Salamanca[5], død 1529 i Leon) var en spansk komponist og forfatter i den spanske prerrenacimiento i de katolske monarkers epoke.

Han kalles gjerne, ved siden av Gil Vicente, som det spanske dramas fader.[5]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var en av minst syv barn av skomakeren Juan de Fermoselle og hans hustru.[6] Han var av jødisk conversobakgrunn.[5][7]

Etter å ha ligget ved universitetet i Salamanca og studert retorikk og latin under Antonio de Nebrija til en gang i 1492[5] ble han medlem av Don Fadrique de Toledos hus.

Han var den annen hertug av Alba. Andre mener at Juan ikke begynte å arbeide for hertugen av Alba før i 1495.[6] Et plausibelt alternativ som anføres er at hans første post var som corregidor nord i Spania.[6]

Han beskjeftiget seg også med musikk. Han ble med i kirkekoret i katedralen i Salamanca i 1484; koret ble på denne tid, mellom 1485 og 1498, ledet av Fernando de Torrijos.

Fermoselle var (ikke-ordinert) kapellan ved katedralen i Salamanca tidlig i 1490-årene.[6] Det var der han endret sitt navn fra Juan de Fermoselle til Juan del Enzina (som han selv stavet det) eller Encina (moderne staving); navnet betyr steineik.[6] Etter Fernando de Torrijos' død ønsket han å ta over som korleder, men det ble ikke mulig. Han måtte i stedet trekke seg som kapellan, fordi han ennå ikke var ordinert.[6] Han ble imidlertid presteviet senere.

Dikter og musiker[rediger | rediger kilde]

Encinas talenter som dikter og musiker skaffet ham ansettelse både hos hertugen av Alba, som ansvarlig for gjennomføringer av hoffets festligheter og som forfatter av musikkstykker, og fra 1500 ved et pavelige hoff i Roma, der han skulle få virke i en lengre periode av sitt liv. I 1496 utgav Encina en «Cancionero», med åndelige sanger, oversettelser av vergilianske ekloger, kjærlighetsdikt, et dikt om Granadas erobring og dramatiske stykker kalt églogas, der gestaltene i diktene var hyrder og hyrdinner. Senere utgaver av Encinas «Cancionero» inneholdt ytterligere noen dikt i samme stil. Derutover utgav Encina også et par dramaer separat.

I Roma virket han musikalt under pavene Alexander VI, Julius II og Leo X. Juan del Encina reiste mellom 1510 og 1519 flere ganger fra Roma til Spania. I Roma tjenestegjorte han etter alt å deømme også for en rekke kardinaler og adelsmenn.[5]

I 1519 fro han til Jerusalem,[6] der han sang sin første messe.[6] Han skrev også om sine opplevelser på sin pilegrimstur til Jerusalem i Tribagia o Via Sacra de Hierusalem.[5] I 1519 ble han utnevnt til prioratet av katedralen i Leon,[5] dit han dro og slo seg ned, det var der han døde.

Verker[rediger | rediger kilde]

Dramaer

  • Aucto del repelón
  • Égloga de Cristino y Febea
  • Égloga de Fileno, Zambardo y Cardonio
  • Égloga de las grandes lluvias
  • Égloga de Mingo, Gil y Pascuala
  • Égloga de Plácida y Vitoriano (1513) [1] [2]
  • Égloga representada en la mesma noche de Navidad
  • Égloga representada en la noche de la Natividad
  • Égloga representada en la noche postrera de Carnal
  • Égloga representada en requesta de unos amores
  • Égloga representada la mesma noche de Antruejo
  • Representación a la santíssima Resurrección de Cristo
  • Representación de la Passión y muerte de Nuestro Redentor
  • Representación sobre el poder del Amor.
Tittelblad til Égloga de Plácida y Vitoriano (1513).

Lyrikk

  • Cancionero de Juan del Encina: primera edición, Salamanca, 1496; Sevilla, 1501; Burgos, 1505; Salamanca, 1507; Zaragoza, 1512; Zaragoza, 1516, etc.; reimpresión facsímil de la primera, Madrid, Real Academia Española, 1989. Contiene:
    • Arte de poesía castellana
    • Paráfrasis de las Églogas de Virgilio
    • Poesías religiosas y devotas
    • Poemas alegóricos:
      • El triunfo de la Fama
      • El triunfo del Amor
      • Tragedia trovada a la dolorosa muerte del príncipe don Juan
    • Poesías de amores y de burlas
    • Glosas y villancicos
    • Representaciones dramáticas, incluidas en el apartado de teatro.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 19676[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 79529[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ AlKindi, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 92686[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h Slonimsky, Nicolas, ed. Baker's Biographical Dictionary of Musicians seventh edition. London, England: Collier Macmillan Publishers, 1984: 662
  6. ^ a b c d e f g h Pope, Isabel; Tess Knighton. Encina, Juan del. Sadie, Stanley, ed. The New Grove Dictionary of Music and Musicians 2nd edition. V8. New York City: Grove’s Dictionaries Inc., 2001: 194
  7. ^ See, Norman Roth, "Conversos, Inquisition, and the Expulsion of the Jews from Spain", Madison, WI: The University of Wisconsin Press, 1995, pp. 157, 176–178.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]