Juan de la Cosa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tango-nosources.svgMangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.

Juan de la Cosa (født ca. 1460, død 1509), var en spansk kartograf, conquistador og oppdager. Han laget det tidligste kjente verdenskart der deler av Amerika er inntegnet. Han deltok i 3 av Christoffer Columbus' ekspedisjoner til Den nye verden, og var eier av og kaptein på Santa Maria. Fra 1499 deltok han i flere private ekspedisjoner, inntil han på den siste ble drept av indianerne i 1509.

Innhold

Bakgrunn [rediger]

Juan de la Cosa ble født ca. 1460 i Sta. Maria de la Puerto (Santoña) i Cantabria, Spania. Han startet tidlig sin karriere som sjømann. Den første kjente referansen til ham er fra 1488. da han var i Lisboa i Portugal, der han skal ha møtt Bartolomeu Dias, kapteinen som akkurat hadde vendt tilbake etter å ha seilt rundt sørspissen av Afrika.

Ekspedisjoner med Christoffer Columbus [rediger]

Juan de la Cosa befant seg tilfeldig i Palos med sin skute Galante da Columbus var i byen for å skaffe seg skuter til sin første reise mot vest. Columbus fikk leie de la Cosas skute, som ble omdøpt til Santa Maria. De la Cosa ble med som kaptein på ferden mot vest høsten 1492, da De vestindiske øyer ble oppdaget. Natt til 25. desember gikk Santa Maria på grunn utenfor kysten av Hispaniola. Columbus anklaget de la Cosa for selv å ha forårsaket havari, ettersom han hadde søkt tilflukt ombord i skuta La Niña framfor å trekke Santa Maria av grunn før sjøen brøt skuta ned. Likevel ble han fortsatt respektert som kaptein, og også på Columbus´ 2. ekspedisjon i 1493 var de la Cosa kaptein på admiralens eget skip Mariagalante. I 1495 deltok de la Cosa på en ekspedisjon videre vestover fra Hispaniola til Jamaica og sørkysten av Cuba. Her måtte han sammen med resten av mannskapet avlegge ed overfor admiralen at de var enige i at Cuba var en halvøy! Etter Columbus´ mening var de kommet til Malakka-halvøya. På Columbus´ 3. ekspedisjon i 1498 fulgte de la Cosa med som kaptein på La Niña. Men allerede samme år vendte han tilbake til Spania, bare for straks å bli engasjert av hans venn Ojeda til å delta som pilot (kjentmann) på en privat ekspedisjon vestover igjen i 1499.

Første ekspedisjon med Ojeda 1499-1500 [rediger]

På ekspedisjonen som seilte ut i 1499 deltok også Amerigo Vespucci. Ekspedisjonen nådde med hjelp av Juan de la Cosa Paria-bukta, som første gang var blitt besøkt av Columbus på hans 3. ekspedisjon året før. Columbus hadde en svevende forestilling om at han hadde kommet til Paradis i sine dagbøker, og han trakk ingen konklusjoner av at de krysset store mengder med utstrømmende ferskvann fra munningen av det som senere fikk navnet Orinoco. Men de la Cosa, som hadde deltatt på denne ekspedisjonen, ante nok at det var noe mer håndfast som lå og ventet på å bli oppdaget, og ledet derfor ekspedisjonen dit. Han fikk rett. Eksepdisjonen utforsket nye kyster både øst og vest for munningen av Orinoco-elva, langs kysten av Guyana og vest for Paria. Videre vestover oppdaget de en stor bukt som de gav navnet Venezuela, ettersom flere landsbyer langs kysten i bukta sto på påler ut i vannet, slik at det minnet om bebyggelsen i Venezia. (Fortsatt heter bukta Venezuela-bukta, og har siden gitt navn til landet Venezuela.)Deretter oppdaget de Guajira-halvøya, og rundet den, før de seilte nord til Santo Domingo. Ekspedisjonen fant lite av verdier, men kompenserte med å fange indianere de senere solgte som slaver på Hispaniola. I Santo Domingo møtte de en svært misfornøyd Columbus,som ikke aksepterte at hans monopol på ekspedisjoner til Den Nye Verden var opphevet. Det sies det kom til direkte håndgemeng på havna.

Ekspedisjon med Bastidas 1500 [rediger]

Straks Juan de la Cosa var tilbake i Spania ble han igjen spurt om han ville bli med som pilot og kjentmann på en ny ekspedisjon vestover. Denne gangen var det rikmannen Rodrigo de Bastidas som tilbød ham oppdraget. Selv om de la Cosa nettopp var vendt hjem, aksepterte han tilbudet, og krysset nok en gang Atlanterhavet vestover. Blant mannskapet var også Vasco Núñez de Balboa Bastidas hadde på samme måte som Ojeda fått lisens på å utforske nytt land og skaffe seg rikdommer. De la Cosa førte Bastidas ekspedisjon rundt Guajira-halvøya, der de fulgte kysten videre vestover forbi det punktet Ojedas ekspedisjon hadde avsluttet et halvt år tidligere. De utforsket hele kysten av dagens Colombia like til Uruba-bukta og videre langs Darienkysten av dagens Panama. De oppdaget munningen av Magdalena-elva, og handlet med indianerne, som bodde i store landsbyer. Men av mangel på forsyninger og begrenset med fortjeneste, snudde også denne ekspedisjonen og seilte til Santo Domingo. Her var Columbus blitt arrestert og lagt i lenker av den nylig ankomne nye guvernøren Bobadilla og sendt tilbake til Spania. Samme skjebne led også Bastidas, da Bobadilla ikke kjente til Bastidas' avtale med kongeparet av Spania, og mente han hadde tatt seg til rette i Den Nye Verden. Vel tilbake i Spania ble misforståelsen oppklart og Bastidas løslatt. Juan de la Cosa kom imidlertid velberget tilbake til Spania, og var klar for nye oppdrag.

Ny ekspedisjon til Den Nye Verden 1502-1504 [rediger]

På ny seilte de la Cosa ut med Ojeda i 1502. Denne gangen var de begge blitt utnevnt til guvernører av hvert sitt område av de kystene de selv hadde utforsket, de la Cosa hadde fått tildelt Uruba-bukta og Darien, der han forsøkte å opprette en koloni. Begge måtte etter kort tid gi opp prosjektet på hver sin kant. Men mens Ojeda ble sendt i unåde tilbake til Spania, fortsatte de la Cosa sine seilaser i De Vest-Indiske øyer, bl.a. til Jamaica, og oppholdt seg en stund i Santo Domingo. Her ble han i 1504 oppsøkt av Ojeda, som hadde lyktes med å komme seg over Atlanteren igjen. Sammen la de nye planer om å vende tilbake til kystene i sør, og vendte tilbake til Spania for på ny å be om privilegier.

Tredje ekspedisjon med Ojeda 1509. De la Cosas død [rediger]

I 1509 seilte de la Cosa for siste gang over Atlanteren, også denne gang i kompaniskap med Ojeda. De hadde lyktes med å få nye privilegier for å kolonisere Darien-bukta sammen. Denne gangen hadde de to vennene organisert seg godt. På 4 skip hadde de 300 mann, deriblant Francisco Pizarro. Men mot de la Cosas advarsler insisterte Ojeda på å gå iland i nærheten av der Cartagena ligger i dag for å angripe en stor indianerby ved navn Turbaco som lå et stykke inn i landet. Det var spanjolene som selv ble overrumplet av indianerne, og under en kaotisk tilbaketrekning ble svært mange av spanjolene drept. de la Cosa ble fanget, bundet til et tre og drept med giftrpiler. Ojeda reddet seg mirakuløst tilbake til skipene, og fortsatte sin ferd vestover med et kraftig redusert mannskap. Senere, etter at Ojedas ekspedisjon hadde mottatt forsterkninger, vendte spanjolene tilbake for å ta hevn. Byen Turbaco ble utslettet, og innbyggerne ble slaktet ned eller tatt som slaver.

Kartografi [rediger]

Juan de la Cosa laget flere kart. Det eneste som har overlevd fram til i dag er det berømte verdenskartet Mappa Mundi fra 1500. Spesielt interessant er at Cuba er tegnet som en øy, på tross av de la Cosas edsavleggelse i 1495 om at Cuba var en halvøy! Alexander von Humboldt var den første som påpekte kartets historiske betydning. Det befinner seg nå i Museo naval i Madrid.