Juan Manuel de Rosas
| Juan Manuel de Rosas | |||
|---|---|---|---|
Juan Manuel de Rosas, her malt av Gaetano Descalz i 1840.
|
|||
| Født | 30. mars 1793 Buenos Aires, Visekongedømmet Río de la Plata |
||
| Død | 14. mars 1877 (83 år gammel) Swathling, Southampton, Hampshire, Det forente kongeriket Storbritannia og Irland |
||
| Ektefelle | Encarnación Ezcurra | ||
| Barn | Pedro Rosas y Belgrano (adoptert; Manuel Belgranos sønn), Juan Manuel de Rosas, María de Rosas & Manuelita de Rosas |
||
| Yrke | Politiker & offiser | ||
| Parti |  Partido Federal |
||
| Buenos Aires' 13. guvernør | |||
| 8. desember 1829 – 17. desember 1832 | |||
| Forgjenger | Juan José Viamonte | ||
| Etterfølger | Juan Ramón Balcarce | ||
| Buenos Aires' 17. guvernør | |||
| 7. mars 1835 - 3. februar 1852 | |||
| Forgjenger | Manuel Vicente Maza | ||
| Etterfølger | Alehandro Vicente López y Planes | ||
|
|
|||
.svg)
Juan Manuel de Rosas (30. mars 1793-14. mars 1877), født Juan Manuel José Domingo Ortiz de Rozas y López de Osornio var en konservativ argentinsk politiker som var Buenos Aires-provinsens guvernør i to perioder, fra 1829 til 1832 og fra 183 til 1852, og i denne perioden også i praksis den autoritære lederen for den argentinske føderasjon med ansvar for landets utenrikspolitikk, da føderasjonen ikke hadde et formelt statsoverhode.
Rosas styrte Argentina under deler av perioden som har blitt kjent som de argentinske borgerkriger, som varte fra ca. 1814 til 1880, delvis samtidig som den kortere argentinske uavhengighetskrigen mot Spania, som hovedsakelig ble utkjempet mellom det føderale partiet, Federales, som var Rosas' parti, og det unitære partiet, Unitarios, eller mellom Buenos Aires og de andre daværende argentinske provinsene.
Rosas var en av Iberoamerikas mest berømte caudilloer, autoritære militærpolitiske ledere, og gjennom sitt styre styrket han landets enhet, sørget for en effektiv regjering og styrket konføderasjonens økonomi. Rojas' Argentina utkjempet sju kriger uten å bli beseiret, inkludert konføderasjonskrigen mot Perú-Bolivia, og motsto en fransk blokade i to år, uten å miste noe av konføderasjonens territorium. Mellom sine to regjeringsperioder deltok han i et felttog mot indianerne i Patagonio, et område som ikke kom under argentinsk kontroll før 1870-tallet, etter den såkalte erobringen av ørkenen. I 1830 møtte han den engelske naturforskeren Charles Darwin, som senere skrev om dette møtet.
Han ble tvunget til å gå av etter sitt nederlag i slaget ved Caseros mot en allianse – den såkalte Ejército Grande ledet og samlet av en av Rosas' tidligere allierte, general Justo José de Urquiza – bestående av de to argentinske provinsene Entre Ríos og Corrientes og Keiserdømmet Brasil og Uruguay under den såkalte krigen mot Oribe og Rojas. Etter dette levde Rojas i eksil i Det forente kongeriket Storbritannia og Irland til sin død i 1877.
| Forgjenger: Juan José Viamonte |
Buenos Aires' guvernør (statsleder for den argentinske føderasjon med nasjonens utøvende makt)  |
Etterfølger: Juan Ramón Balcarce |
| Forgjenger: Manuel Vicente Maza |
Buenos Aires' guvernør (statsleder for den argentinske konføderasjon med nasjonens utøvende makt]) |
Etterfølger: Alejandro Vicente López y Planes |
 |
Commons: Juan Manuel de Rosas – bilder, video eller lyd |
