Juan Galindo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Juan Galindo
Født1802[1][2][3]Rediger på Wikidata
Dublin
Død1839[1][2][3]Rediger på Wikidata
Tegucigalpa
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, antropolog, arkeolog, offiser Rediger på Wikidata
NasjonalitetCosta Rica
Medlem avAmerican Antiquarian Society

Juan Galindo (født 1802, død 1839 i Tegucigalpa) var en mellomamerikansk oppdager, arkeolog og uavhengighetskjemper av spansk-engelsk-irsk avstamning. Han er kjent for sin utforskning av mayaruiner.

Galindo var sønn av en spansk embetsmann i Costa Rica (i det daværende Ny-Spania). I en ung alder sluttet han seg til uavhengighetsbevegelsen, og ledet beleiringen av Omoa for den som inntok fortet. Havnebyen Omoa i det nåværende Honduras, var på det tidspunktet den siste spanske høyborgen i Mellom-Amerika.

Etter uavhengigheten fra Spania ble oppnådd i 1823, arbeidet Galindo som embetsmann for Den mellomamerikanske føderasjon, han var en stund guvernør i Petén og arbeidet ved ambassadene i Havanna og USA. Han beskjeftiget seg også med oppmåling, kartografi og topografi samt studier av lokale skikker. Galindo er også kjent for oppdiktede fortellinger om det lokale plantelivet.

Han utforsket også mayaruiner, særlig i Palenque og Copán. I motsetning til andre forskere i de førkolumbiske kulturer på hans tid, var Galindo den første, der gikk inn for den (riktige) tesen, at bygningsverkene ikke var skapt av en av de antikke høykulturer, men av forfedrene til mellomamerikansk opprinnelige innfødte befolkning, mayaene.

Som lojal støttespiller til den liberale presidenten Francisco Morazán, ble Galindo involvert i borgerkrigen, da denne brøt ut i 1838. Han deltok i flere slag, og da styrker fra Nicaragua i 1839 erobret Tegucigalpa, ble Galindo drept i kamp.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Trinity College Library, Archive Site Trinity College Cambridge ID galindo-juan-1802-1839-explorer[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Lord Byron and his Times, LBT person ID JuGalin1839, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6nc7jcq, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]