Joseph von Radowitz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Joseph von Radowitz

Joseph Maria Ernst Christian Wilhelm von Radowitz (født 6. februar 1797 i Blankenburg, død 25. desember 1853 i Berlin) var en prøyssisk general, diplomat og politiker.

Radowitz ble utdannet i Frankrike, og gikk inn i Napoleons hær. Som ung løytnant var han artillerist i den westfalske hær, og ble såret i folkeslaget ved Leipzig. Han gikk senere i tjeneste for Hannover, før han gikk inn i den prøyssike hæren i 1823. Radowitz gjorde lynkarriere i den prøyssiske hæren, og ble sjef for artilleriets generalstab i 1830.

Radowitz ble etterhvert en personlig venn av kronprinsen, den senere Fredrik Vilhelm IV. I 184748 var han i Wien på oppdrag for kongen for å diskutere gjenoppbyggingen av Det tyske forbund med den østerrikske keiseren. I Frankfurtparlamentet var Radowitz leder for den konservative «Café Milani»-fraksjonen, der han arbeidet for den lilletyske løsning.

Fra 1850 hadde Radowitz hovedansvaret for den prøyssiske utenrikspolitikken, og ble utenriksminister den 27. september 1851. Han gikk imidlertid av fem uker senere etter uenigheter med kongen. Radowitz ble senere prøyssisk spesialutsending («Sonderbotschafter») i London, og var deretter generalinspektør for den prøyssiske hærutdannelsen.