Joseph Victor von Scheffel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joseph Victor von Scheffel
Født16. feb. 1826[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Karlsruhe[5]
Død9. apr. 1886[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (60 år)
Karlsruhe[6]
BeskjeftigelseLyriker, skribent, dikterjurist, kunstmaler Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Frankfurtparlamentet Rediger på Wikidata
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München
Universitetet i Heidelberg
Humboldt-Universität zu Berlin
MorJosephine Scheffel
NasjonalitetStorhertugdømmet Baden
GravlagtHauptfriedhof Karlsruhe
Medlem avBerliner Burschenschaft Arminia[7]
Burschenschaft Frankonia Heidelberg
Leipziger Universitäts-Sängerschaft zu St. Pauli in Mainz
UtmerkelserBayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1874)
Signatur
Joseph Victor von Scheffels signatur

Scheffel som student i fargene til Burschenschaft Allemannia Heidelberg
Et monmuent for von Scheffel i hagen i Heidelberg-slottet.

Joseph Victor von Scheffel (født 16. februar 1826 i Karlsruhe, død 9. april 1886) var en tysk forfatter av dikt og romaner.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hans far, en pensjonert major i hæren i Baden, var en sivilingeniør og medlem av kommisjonen som regulerte Rhinens kurs. Hans mor, født Josephine Krederer, var datteren av en velstående handelsmann i Oberndorf am Neckar, var en kvinne med store intellektuelle krefter og en romantiske disposisjon. Unge Scheffel ble utdannet ved latinskolen i Karlsruhe og senere i årene 18431847 ved universitetene i München, Heidelberg og Berlin.

Han studerte juss og tok eksamen som Doctor juris og for fire år, 18481852, holdt han en offisiell posisjon i byen Säckingen. Her skrev han diktet Der Trompeter von Säckingen (1853), en romantisk og humoristisk fortelling som raskt fikk stor popularitet. Det ble utgitt i mer enn 250 utgivelser og ble omformet til en opera av Viktor Nessler i 1884.

Scheffel reiste også til Italia, og da han kom hjem i 1853 var hans foreldre bekymret for om han ville fortsette sin juridiske karriere. Samme år tvang svekket syn ham til oppgi yrkeskarrieren og bosatte seg i Heidelberg hvor han hadde til hensikt å bli lærer ved universitet. Hans studier ble forhindret av en øyesykdom og han dro til Sveits i søken etter en kur. Han bosatte seg ved Bodensjøen, og her utarbeidet han planen for sin berømte historiske romanse Ekkehard (1857).

De første ideene for dette verket fikk han fra Monumenta Germaniae Historica, et kjent historieverk som strakte seg fram til 1500. Dette var knapt mindre populært enn Trompeter von Säckingen. I 1901 hadde dette verket nådd sin 179. utgivelse! Scheffel dro tilbake til Heidelberg og utga Gaudeamus, Lieder aus dem Engeren und Weiteren (1868), en samling av muntre og humoristiske sanger hvor emnene var delvis tatt fra tyske legender og delvis fra historiske emner. I disse sangene viste forfatteren seg som en sorgløs student, en venn av vin og sang, og deres suksess er uten sidestykke i tysk litteratur og førte til tallrike etterlignere.

Fra 1857 til 1859 var Scheffel bestyrer av biblioteket til Egon von Fürstenberg ved Donaueschingen, men oppga stillingen og besøkte Joseph Freiherr von Lassberg i Meersburg ved Bodensjøen, oppholdt seg for en tid hos grandhertug Karl Alexander av Sachsen-Weimar ved Wartburg i Thüringen, deretter bosatte han seg i Karlsruhe. Han giftet seg i 1864 med Caroline von Malzen, og i 1872 trakk han seg tilbake til Villa Seehalde i nærheten av Radolfzell ved nedre Bodensjøen. Ved hans jubileum i 1876 ble han feiret over hele Tyskland, han ble gitt arvelig adelskap av grandhertugen av Baden og han døde i Karlsruhe den 9. april 1886.

Verker[rediger | rediger kilde]

Hans verker, andre enn de allerede nevnt, er:

  • Frau Aventiure. Lieder aus Heinrich von Ofterdingens Zeit (1863)
  • Juniperus, Geschichte eines Kreuzfahrers (1866)
  • Bergpsalmen (1870)
  • Waldeinsamkeit (1880)
  • Der Heini von Steier (1883)
  • Hugideo, eine alte Geschichte (1884)

Reisebilder (1887); Epistein (1892); og Briefe (1898) ble utgitt etter hans død. Scheffels samlede verker, Gesammelte Werke, ble utgitt i seks bind i 1907.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joseph-Victor-von-Scheffel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Joseph Viktor von Scheffel», RKD kunstner-ID 70237[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Burschenschafter-Stammrolle:. Verzeichnis der Mitglieder der Deutschen Burschenschaft nach dem Stande vom Sommer-Semester 1934[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ruhemann, A.: Joseph Victor von Scheffel (1887)
  • Breitner, Anton (red.): Scheffel-Gedenkbuch. Aus Anlaß der Gründung des Scheffel-Bundes in Österreich. Wien, Pest & Leipzig: A. Hartleben's Verlag 1890.
  • Lanzenauer, Reiner Haehling von: Dichterjurist Scheffel. Karlsruhe: Verl. d. Ges. für Kulturhistor. Dokumentation e. V. 1988. (= Schriftenreihe des Rechtshistorischen Museums Karlsruhe; 6) ISBN 3-922596-20-7
  • Mahal, Günther: Joseph Viktor von Scheffel. Versuch einer Revision. Karlsruhe: Müller 1986. ISBN 3-7880-9731-0
  • Joseph Victor von Scheffel (1826–1886). Ein deutscher Poet – gefeiert und geschmäht, hrsg. v. Walter Berschin. Ostfildern: Thorbecke 2003. ISBN 3-7995-0128-2
  • Joseph Victor von Scheffel. Bibliographie 1945 bis 2001, zsgst. v. Stefan Schank. Karlsruhe: Scheffelbund 2001.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]