Joseph Meng Ziwen

Joseph Meng Ziwen
Født		19. mars 1904 Hengling
Død		7. jan. 2007 (102 år) Nanning
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1935–), katolsk biskop (1984–)
Embete		Biskop (1984–)
Nasjonalitet		Kina
Joseph Meng Ziwen på Commons

Joseph Meng Ziwen (født 19. mars 1904 i Hengling i Guangxi i Kina, død 7. januar 2007) var katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Nanning i den subprovinsielle regionen Guangxi Zhuang i Folkerepublikken Kina, anerkjent av paven. Han ble ikke anerkjent som biskop av de kinesiske myndighetene.

Meng kom ikke fra en katolsk familie, men lot seg døpe i tenårene. Da han var 15 år, dro han til Nanning for å studere katekisme,^{[trenger referanse]} og fortsatte i åtte år ved juniorseminaret, den gang kalt «det latinske kolleg». I 1935, etter seks års teologiske og filosofiske studier i presteseminaret i Penang i Malaysia ble han presteviet i Nanning.

To år etter prestevielsen og etter videre medisinske selvstudier, blant annet innen kinesisk urtemedisin, åpnet han en klinikk i en landsby i sin menighet, og en annen klinikk i en barneskole. Hans prestevirke gikk bra, selv i borgerkrigsårene, men etter at kommunistene kom til makten ble det vanskeligere. Kort etter den kommunistiske seieren ble nonner som hadde drevet en biskoppelig klinikk arrestert for å ha hjulpet «banditter» (uttrykket makthaverne brukte om kuomintangs soldater), og ti dager etter ble fader Meng arrestert og sperret inne i et rom sammen med 100 andre.^{[trenger referanse]} Senere ble de alle sendt til en arbeidsleir, og i 1951 ble han dømt til ti års fangenskap.^{[trenger referanse]}

Han tilbragte tyve år av sitt liv i reform ved arbeid-jordbruksleir. I den første perioden av fangenskapet, i 1950-årene, ble han sykepleier for andre fanger. Han skrev i all hemmelighet til erkebiskop Justinus Paulinus Albouy, en fransk misjonær som da var erkebiskop av Nanning. Da vokterne fant brevet, ble han isolert og nektet mat i flere dager. Noen få måneder etter ble han «dømt» for å ha helbredet «banditter», nørt opp om antiregimestemning blant folk, og for å ha æreskjelt regjeringen.^{[trenger referanse]} Han ble nødt til å delta i hardt arbeid med veibygging.^{[trenger referanse]}

Han ble løslatt i 1957 og begynte å virke ved en kirke i Nanning. Der drev han også en klinikk. I 1958 ble han arrestert på nytt. Tidlig i 1960-årene var det hungersnød og mange fanger rundt ham døde av sult og feilernæring. Men den vanskeligste tiden for ham var under kulturrevolusjonen.^{[trenger referanse]}

Etter mange harde år ble han i 1970 overført til fangenskap i sin landsby, Hengling, fordi han ble ansett for å være for gammel til tungt arbeid. Han ble brukt som latrinetømmer i området, men måtte hver dag tilbake til fengslet.^{[trenger referanse]} I det stille klarte han likevel å forkynne i nabolandsbyene og av og til døpe nykonverterte.^{[trenger referanse]}

Etter at kirkene kunne gjenoppta ordinært arbeid i 1980-årene engasjerte han seg mer åpent som forkynner og sjelesørger i områdene i Liuzhou, Heshan, Yulin og Guilin, alle i Guangxi.

Han ble hemmelig bispeviet i 1984 av en «undergrunnsbiskop» fra Gansu. De kinesiske myndighetene anerkjente ikke hans bispestatus, og betraktet ham offisielt som prest – som sogneprest i Guigang – til hans dødsdag. Han undertegnet seg alltid som prest, og ble alment kalt lao shenfu (seniorprest). Han bodde i landsbyen Santang i området. Under fugleinfluensautbruddene i Kina i 2005 engasjerte han seg i forebyggende arbeid.^{[trenger referanse]} Han fortalte etterpå ar bøndene i området pleide å fôre fjærkreet sitt med urtete i influensatider, inneholdende blant annet urtemedisinen banlangen og løvetann.

Da han døde, var han med sine 103 år landets eldste katolske biskop. Han mente selv at det harde straffearbeidet i tyve år gjorde ham sterk, og var grunnen til at han ble så gammel.^{[trenger referanse]}

Ettersom vatikantro katolikker anså han som Nannings rettmessige biskop, var det først ved hans død at den fungerende biskop (John Baptist Tan Yanquan) i provinsen av dem ble betraktet som ordinarius.