Josef Tal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Josef Tal (1987)

Josef Tal (født 18. september 1910, død 25. august 2008) var en israelsk komponist og musiker.

Han skrev tre operaer på hebraisk, fire tyske operaer, flere dramatiske scener, seks symfonier, tretten konserter, kammermusikk, instrumentale verker og diverse elektroniske komposisjoner.

Han blir regnet som en av grunnleggerne av den israelske kunstmusikken.[trenger referanse] Hans første møte med musikken kom da han var med i den jødiske synagogen. I 1934 emigrerte hele familien hans til Palestina, der befolkningen bestod av nærmere 80% muslimer på dette tidspunktet.

Josef Tal jobbet en stund som fotograf i Haifa og i Hadera for en kortere periode. Deretter flyttet hele familien videre til Kibbutz Beit Alpha og senere til Kibbutz Gesher, hvor Tal var ment å vie hele sin tid til å lage sin egen musikk. Fordi familien fant det for vanskelig å tilpasse seg den nye sosiale virkeligheten i de jødiske kibbutzene, bosatte familien seg i Jerusalem, hvor Tal etablerte flere faglige og sosiale relasjoner. Han utførte flere jobber som pianist, ga pianotimer og av og til spilte han harpe sammen med det nystiftede Palestina Orchestra som ble oppløst i 1937.

I 1951 ble Tal utnevnt til foreleser ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, hvor han i 1961 etablerte Senter for elektronisk musikk i Israel. Han publiserte flere vitenskapelige artikler og skrev mange musikalske oppføringer som er oppført i Encyclopaedia Hebraica.

I 1965 ble han utnevnt til senior professor og senere til formann for det musikkvitenskaplige Institutt ved Det hebraiske universitetet. Dette var en stilling han beholdt til 1971. Blant hans mange elever var de fremtidige komponistene Ben-Zion Orgad, Robert Starer, Naomi Shemer, Jacob Gilboa, sammen med Yehuda Sharett, musikkviteren Michal Smoira-Cohn, cellist Uzi Wiesel, pianistene Walter Hautzig, Bracha Eden og Jonathan Zak, i tillegg til sopranen Hilde Zadek.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]