Josef Suk (komponist)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Josef Suk

Josef Suk (født 4. januar 1874 i Křečovice ved Praha; død 29. mai 1935 i Benešov ved Praha), var en tsjekkisk komponist og en kjent fiolinist. Suk var svigersønn av Antonín Dvořák.

Liv[rediger | rediger kilde]

Suk studerte ved konservatoriet i Praha fra 1885 til 1892. Lærere var Antonín Dvořák og Antonín Bennewitz. I 1898 giftet han seg med Dvořáks eldste datter, Otilie Dvořáková (1878–1905).[1] Deres eneste barn, Josef (1901 – 1951), var far til den kjente fiolinsten Josef Suk (1929 - 2011). «Otilka» døde allerede i 1905 og komponisten giftet seg aldri opp igjen.

Sammen med tre medstudenter dannet Suk České kvarteto («Den tsjekkiske kvartetten») der han spilte andrefiolin store deler av livet. Fra 1922 underviste han ved konservatoriet i Praha. Av elever kan nevnes Bohuslav Martinů, Rudolf Firkušný og Manoah Leide-Tedesco.

Verk[rediger | rediger kilde]

Suks tidlige verk er holdt en romantisk stil inspirert av Dvořák og Johannes Brahms. Eksempler er Serenade for strykere op. 6, som minner om Dvořáks serenade, og Symfoni i E-dur op. 14. Som eksempler på mellomstasjoner på veien mot Suks modne stil kan nevnes Fantasi for fiolin og orkester i g-moll op. 24, Fantastické Scherzo op. 25 og tonediktet Praga op. 26.

I løpet av året 1904/1905 mistet Suk både sin høyt verdsatte svigerfar og sin kjære hustru «Otilka», og disse traumatiske opplevelsene åpnet veien for et selvstendig tonespråk: den femsatsige symfonien Asrael op. 27, oppkalt etter en dødsengel, var opprinnelig tenkt som et rekviem til Dvořák, men ble etter hustruens død utvidet med de to siste satsene. Et knapt motiv går gjennom verket, først kan det virke kaldt og ubarmhjertig, men framtrer mer forsonlig i finalens festlige koral. Verket inneholder Dvořák-sitater: i andre sats grunnmotivet fra Requiem, senere Skogvokterens sang fra Rusalka. Asrael er et bemerkelsesverdig verk som i omfang og intensitet kan minne om uttrykket til Gustav Mahler.

Suk fortsatte i sin nye stil med Pohádka léta op. 29 («Et sommereventyr»), som i likhet med Asrael er preget av sorgarbeid – selv om det er lysere. Orkestreringen og den moderne harmonikken gir verket et lysende klanglig preg, uttrykket kan i motsetning til dramaet i Asrael-symfonien karakteriseres som en egenartet syntese av lykkefølelse og sorg.

Det neste symfoniske verket, Zrání op. 34 («Modning»), tok det ham hele fem år å fullføre. Verket er svært komplekst både formmessig og stilistisk, han gjorde flere konsertreiser med den tsjekkiske kvartetten i samme periode og i tillegg brøt første verdenskrig ut. Det ensatsige tonediktet med en spilletid på rundt tre kvarter er basert på et dikt av Antonín Sova der modningen i naturen sammenlignes med menneskelig modning.

Minnetavle på Suks bosted i ul. Trojická, Praha

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Vladimír Karbusický: Mahler und Suk. I Matthias Theodor Vogt (red.): Das Gustav-Mahler-Fest. Hamburg 1989. Bärenreiter, Kassel u. a. 1991, ISBN 3-7618-1015-6, S. 313–332.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Josef Suk – bilder, video eller lyd