Josef Suk (fiolinist)
| Josef Suk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. aug. 1929[1][2][3][4] Praha[5][3][4][6] | ||
| Død | 6. juli 2011[1][7][8] (81 år) Praha[9][3] | ||
| Beskjeftigelse | Dirigent, pedagog, kammermusiker, komponist, fiolinist | ||
| Utdannet ved | Prahas musikkonservatorium Akademie múzických umění v Praze | ||
| Far | Josef Suk | ||
| Nasjonalitet | Tsjekkia Tsjekkoslovakia[4] | ||
| Gravlagt | Vyšehrad gravlund[10] | ||
| Utmerkelser | Nasjonalkunstner (1977) Den tsjekkiske republikks fortjenstmedalje (1999)[11] Ridder av Æreslegionen (2002)[11] Æresborger i Praha 2 (2005) National Artist | ||
| Signatur | |||
 | |||
Josef Suk (1929–2011) var en tsjekkisk fiolinist og bratsjist som ble regnet som sitt lands mest betydelige solist, og internasjonalt anerkjent som en ambassadør for tsjekkisk – og ikke minst Antonín Dvořáks – musikk.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Josef Suk var sønnesønn av komponisten Josef Suk og oldebarn av komponisten Antonín Dvořák.
Suk studerte ved konservatoriet i Praha og med fiolinpedagogen Jaroslav Kocian. Han debuterte offisielt som solist i 1954 og fikk raskt en internasjonal karriere. Suk spilte i en mengde ulike sammenstillinger, både konsertant og kammermusikalsk og ble regnet som en av de mest allsidige fiolinistene på 1900-tallet, med et musikalsk spenn fra Johann Sebastian Bach til Alban Berg.
For Suk var kammermusikken like viktig som den solistiske aktiviteten. I den «tsjekkiske tio» satte han – sammen med Jan Panenka på klaver og Josef Chuchro på cello – en høy målestokk med innspillinger av Schubert (op. 99), Beethoven og Dvořák. Med den «amerikanske trioen» – Julius Katchen på klaver og János Starker på cello – utmerket han seg framfor alt med innspillinger av trioene til Brahms.
I 1974 stiftet Suk et eget kammerorkester, Sukův komorní orchestr («Suk kammerorkester»).
Fra 1960-årene av spilte Suk på Váša Příhodas stradivarius «Camposelice» som den tsjekkiske staten stilte til hans rådighet.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Harald Eggebrecht: Große Geiger: Kreisler, Heifetz, Oistrach, Mutter, Hahn & Co. Piper, München/Zürich 2000, ISBN 3-492-04264-3
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 37547, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20000076838, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id suk-josef, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com, besøkt 4. september 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ BillionGraves, BillionGraves grave ID 21242886[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.telegraph.co.uk, besøkt 4. september 2018[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Josef Suk (violinist) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Josef Suk på Internet Movie Database
- (en) Josef Suk hos The Movie Database
- (en) Josef Suk på Discogs
- (en) Josef Suk på MusicBrainz
- (en) Josef Suk på AllMusic
- (de) Verk av og om Josef Suk i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (en) Nekrolog, New York Times 8. juli 2011
- (en) Suk framfører Beethovens første fiolinkonsert, youtube.com