Josef Schulz-myten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Josef-Schulz-myten er en myte om den tyske soldaten Josef Schulz som under den tyske besettelsen av Jugoslavia i den andre verdenskrig, angivelig ble skutt av andre tyske soldater da han vegret seg for å delta i henrettelsen av gisler. Denne myten er viden kjent i Jugoslavia, der to filmer er spilt inn om denne angivelige heltedåden. I 2009 ble en gate i Smederevska Palanka i Serbia oppkalt etter Josef Schulz.[1] I byen Kragujevac finner en et minnesmerke over Josef Schulz.[2] Allerede på 1970-tallet ble det gjennomført arkivstudier som viste at Josef Schulz ble meldt drept allerede dagen før gislene ble skutt.[3]

Henrettelse av angivelige partisaner[rediger | rediger kilde]

En tysk eksekusjonspelotong henrettet 16 jugoslaver som angivelig var partisaner, sørøst for Beograd i Smederevska Palanka den 20. juli 1941.[4] Da likene ble utgravd etter krigen, minnes et øyenvitne at restene av militærutrustningen som tilskrives en eller annen tysk soldat, ble funnet sammen med et identitetsmerke, men at merket seinere gikk tapt.[3]

Zvonimr Janković, et jugoslavisk øyenvitne, har bekreftet at han så en tysk offiser som på en rasende måte kranglet med en tysk soldat uten insignier på sin uniform.[3]

Motstridende konklusjoner[rediger | rediger kilde]

Josef Schulz skal ha vært en Wehrmachtsgefreiter fra Wuppertal innrullert i 714. infanteridivisjon. Den 20. juli 1941 skal han i Smederevska Palanka i Jugoslavia ha vegret seg for å delta i henrettelsen av 16 partisaner. Derved skal han selv ha blitt skutt. I realiteten ble Schulz drept dagen før i et partisanoverfall.[5]

Som belegg for påstanden om denne henrettelsen grunnet ordrenekt foreligger et foto. Dette viser en rekke menn som alle er bakbundet og med bind for øynene. Foran disse står tre tyske soldater, to med gevær. Øyensynlig har ikke den tredje noe gevær, heller ikke hjelm eller uniformsbelte, og han står noe nærmere gislene. Broren til Schulz, Walter, er blant dem som hevder at bildet viser Josef Schulz som slutter seg til gislene.[3][6]

Kunst[rediger | rediger kilde]

Hendelsen er skildret av den norske maleren Vebjørn Sand og vist i Sands eget galleri i New York i oktober 2011.[7]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Martens, Michale: Heldensuche, geschichte vom Soldaten, der nicht töten wolte, Paul Solnay Verlag 2011

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nemac odbio da strelja partizan. www.vesti-online.com, 3. November 2009
  2. ^ Rüdiger Rossig. «„Sie wollen die Geschichte glauben“». die tageszeitung (tysk). Besøkt 27. juli 2011. 
  3. ^ a b c d Bethke (2002). «Das Bild des deutschen Widerstandes gegen Hitler In (ex-) Jugoslawien» (PDF). Society for Serbian-German Co-operation. s. 10–12. Arkivert fra originalen (pdf) 26. juli 2011. Besøkt 28. juli 2011.  |kapittel= ignorert (hjelp); ebenfalls veröffentlicht in Karl Bethke (2002). «Das Bild vom deutschen Widerstand gegen Hitler im ehemaligen Jugoslawien». I Gerd R. Ueberschär. Der deutsche Widerstand gegen Hitler. Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft. s. 111–122. ISBN 9783534131464. 
  4. ^ Bethke, Carl (2002). «Das Bild des deutschen Widerstandes gegen Hitler In (ex-) Jugoslawien» [The image of German resistance against Hitler in (ex-) Yugoslavia] (PDF) (tysk). Society for Serbian-German Co-operation. s. 10–12. Arkivert fra originalen (pdf) 26. juli 2011. Besøkt 21. januar 2010.  |kapittel= ignorert (hjelp); also published in Karl Bethke (2002). «Das Bild vom deutschen Widerstand gegen Hitler im ehemaligen Jugoslawien». I Gerd R. Ueberschär. Der deutsche Widerstand gegen Hitler [German Resistance against Hitler] (tysk). Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft. s. 111–122. ISBN 978-3-534-13146-4. 
  5. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2011. Besøkt 30. oktober 2011. 
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. mars 2012. Besøkt 30. oktober 2011.  Abbildung des Fotos mit einmontiertem Pfeil, der auf Josef Schulz zeigen soll (etwas Scrollen nötig)
  7. ^ «Sand maler verdenskrigen», Aftenposten, 30. oktober 2011.