Josef Kriehuber
Josef Kriehuber (født 15. desember 1800 i Wien; død 30. mai 1876 samme sted) var en østerriksk litograf og maler.
Innhold |
Liv[rediger]
Allerede som 13-åring ble Kriehuber tatt opp i tegneklassen ved det keiserlige akademi i Wien. I 1818 ledsaget han i egenskap av tegnelærer fyrst Sanguszko til Polen og vendte ikke tilbake til Wien før i 1821. For å skaffe penger til livsopphold og studiet ved akademiet ble han en av de flittigste litografene ved forlaget Trentsensky. I 1826 kom de første portrettene i denne nye trykketeknikken. De neste årtiendene ble Kriehuber den mest etterspurte og best betalte portrettør i Wien. Suksessen kan komme av at han hadde et mesterlig evne til å framstille menn betydeligere og kvinner vakrere enn de i virkeligheten var.
Da fotografiet meldte sin ankomst, sank Kriehubers stjerne. I 1860 ble han som første kunstner i Østerrike tildelt Frans Josef-ordenen. De siste årene hans ble preget av fattigdom og mangel på oppdrag. Han døde i hjembyen Wien 30. mai 1876 og fikk en æresgrav på Wiener Zentralfriedhof (11-2-49).
Betydelige samlinger av Kriehubers verk befinner seg i den grafiske samlingen i Albertina i Wien og ved portrettsamlingen i Østerrikes nasjonalbibliotek. I 1889 ble en gate i Wien-Margareten oppkalt etter ham.
Verk[rediger]
Kriehubers verk gir et bilde av miljøet i Wien på hans tid. De omfatter omtrent 3000 portrettlitografier, dessuten noen hundre akvareller. Det fantes knapt en betydelig personlighet fra denne tiden som ikke ble portrettert av Kriehuber. Eksempelvis Franz I av Østerrike, Fürst von Metternich, Josef Radetzky, Franz Grillparzer, Johann Nestroy, erkehertug Johann av Østerrike, Friedrich Halm, Friedrich Hebbel, Hammer-Purgstall, Franz Schubert, Anton Diabelli, Robert Schumann, Giacomo Meyerbeer, Carl Czerny, Franz Liszt, Sigismond Thalberg, Ole Bull, Niccolò Paganini, Elias Parish Alvars, Fritz Reuter, Therese Krones, Fanny Elßler, Karl Ludvig av Østerrike, Sophie av Østerrike, Maria Louise av Østerrike, Johann Kaspar von Seiller, Stephan Endlicher, Ignaz von Seyfried, Moritz Gottlieb Saphir, Carl von Ghega, Wilhelm von Tegetthoff, Ferdinand Maximilian av Østerrike.
Litteratur[rediger]
- Wolfgang von Wurzbach: Katalog der Porträtlithographien Josef Kriehubers. – 2. opplag. Wien: Walter Krieg Verlag, 1958
- Selma Krasa: Josef Kriehuber 1800–1876: Der Porträtist einer Epoche. – Wien: Edition Christian Brandstätter, 1987
- Kriehuber,Joseph. I Constantin von Wurzbach: Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 13. bind, s. 219 ff, Wien 1865.
- Ulrich Thieme und Felix Becker: Allgemeines Lexikon der Bildenden Künstler von der Antike bis zur Gegenwart, bind. 21, 1927, s. 535 ff.
- Rudolf von Eitelberger von Edelberg: Gesammelte kunsthistorische Schriften, band 1, s. 90. Wien: Braumüller, 1879.
- Karl Weiß: «Kriehuber, Josef». I: Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 17, Duncker & Humblot, Leipzig 1883, s. 166 f.
- Peter Wirth: «Kriehuber, Josef». I: Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 13, Duncker & Humblot, Berlin 1982, s. 45 f.
Eksterne lenker[rediger]
 |
Commons: Joseph Kriehuber – bilder, video eller lyd |
- Verk av og om Josef Kriehuber i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Verk av Josef Kriehuber - Museumsportal Schleswig-Holstein
