Josef Bühler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bühler Josef.jpg
Samtale hos Josef Bühler i Krakau, til venstre Kurd Eissfeldt, til høyre Ernst Kundt, mai 1941

Josef Bühler (født 16. februar 1904 i Waldsee i Württemberg; død 21. august 1948 i Krakow) var en tysk jurist og embetsmann i det nasjonalsosialistiske Tyskland.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, utdanning og yrke[rediger | rediger kilde]

Josef Bühler var sønn av en baker. Han hadde katolsk bakgrunn. Han studerte jus og oppnådde doktorgrad. Han meldte seg inn i NSDAP i 1933.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Hans Frank ble justisminister i Bayern i 1933. Han var senere rettsadministrator i München og i 1935 distriktsanklager ( statsadvokat).

Bühler var kontorsjef hos «minister uten portefølje» Hans Frank fra 1938. Da Frank i 1939 ble forflyttet til Krakow i det okkuperte Polen, fulgte Bühler med. Fra mars 1940 var Bühler statssekretær samme sted, og fra juni 1941 var han fast stedfortreder for Hans Frank. Han fikk æresgraden SS-Brigadeführer av SS-Reichsführer Heinrich Himmler omkring på denne tid.

Som Franks stedfortreder ble han samarbeidspartner i forbrytelser mot den polske befolkning og likeså medansvarlig for massemordet på jøder i Polen.

Deltagelse i Wannsee-konferansen:Under Wannsee-konferansen 20. januar 1942 prøvde han å overbevise Reinhard Heydrich om å begynne med «den endelige løsning» i Generalguvernementet (Polen), da han her ikke så noen «transportproblemer». Videre ønsket Bühler «å løse jødeproblemet i dette området så raskt som mulig».

I 1942 deltok Bühler i forberedelsene av tyske bosetninger ved Lublin, og i tvangstransporten av polakker til tvangsarbeid i Tyskland.

Krüger, Himmler, Frank, Bühler

Flukt, fangenskap, henrettelse[rediger | rediger kilde]

Den 18. januar 1945 flyktet han fra Krakow. Han ble fanget av amerikanerne 30. mai 1945 og internert i Nürnberg Den 23. april 1946 ble han avhørt som vitne for den anklagede Hans Frank av dennes forsvarer Alfred Seidl for den internasjonale militærdomstolen i Nürnberg. Bühler og Frank forsøkte å gjøre fjeldende at SS-lederen Friedrich-Wilhelm Krüger, som hadde begått selvmord den 10. mai 1945 i amerikansk fangenskap, var den egentlige ansvarlige for forbrytelsene Polen; i det øvrige la de ansvaret på Heinrich Himmler.

Etter vitnemålet ble han i pakt med Moskvaerklæringen, hvorved nasjonalsosialistiske forbrytere skulle overføres til der de haddeutøvet sin gjerning, i mai 1946 overlevert til Folkerepublikken Polen..[1] Han ble dømt til døden der den 19. juli 1948 og henrettet i Krakow 22. august samme år.

Fremstillinger i fiksjon[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bogdan Musial: Deutsche Zivilverwaltung und Judenverfolgung im Generalgouvernement. Harrassowitz, Wiesbaden 1999, ISBN 3-447-04208-7; 2. unv. Auflage, ebd. 2004, ISBN 3-447-05063-2.
  • Law-Reports of Trials of War Criminals, Selected and prepared by The United Nations War Crimes Commission, Volume XIV, London, HMSO.1948. Dr. Josef Buhler, Staatssekretär and Deputy Governor-General. Supreme National Tribunal of Poland (17TH JUNE-10TH JULY, 1948) (PDF).
  • Internationaler Militärgerichtshof Nürnberg (utg.): Der Prozess gegen die Hauptkriegsverbrecher vor dem Internationalen Militärgerichtshof (14. November 1945 bis 1. Oktober 1946). Amtlicher Text in deutscher Sprache.
  • Towiah Friedman: Die höchsten Nazi-Beamten im General-Gouvernement in Polen in den Kriegs-Jahren 1939–45. Inst. of Documentation in Israel for the Investigation of Nazi War Crimes, Haifa 2002; DNB.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bogdan Musial: Deutsche Zivilverwaltung und Judenverfolgung im Generalgouvernement. Wiesbaden 1999, S. 382.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Josef Bühler – bilder, video eller lyd