José Ramos-Horta
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| José Ramos-Horta | |
|---|---|
José Ramos-Horta. Fotograf: Elza Fiúza/ABr. |
|
| Født | José Ramos-Horta 26. desember 1949 (58 år) |
| Yrke | jurist, politiker |
| Nobels fredspris 1996 |
José Ramos-Horta (født 26. desember 1949 i Dili, Øst-Timor) er en politiker fra Øst-Timor. Fra 2007 er han landets president.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Han er sønn av en deportert portugisisk aktivist (far) og har timoresisk mor, og fikk sin første skolegang på en katolsk misjonsskole i den lille landsbyen Soibada. Han studerte en periode jus i USA før han returnerte til frigjøringskamp (fra Portugal) i 1968, journalist og korrespondentarbeide. Var etter frigjøringen i 1975, utenriksminister i ni dager, før Indonesia okkuperte.
Han studerte internasjonal jus i Haag (1983), tok master i fredsstudier ved Antioch University i Ohio (1984).
[rediger] Politisk fredsaktivist
Han flyktet til Sydney (Australia) og arbeidet ved Universitetet i New South Wales en periode. I 1993 ble Raftoprisen gitt til det timoresiske folk, representert ved Ramos-Horta. I 1996 mottok han Nobels Fredspris med Carlos Filipe Ximenes Belo for sitt arbeide for menneskerettigheter i hjemlandet.
[rediger] Politisk karriere
Han har vært utenriksminister i hjemlandet fra 2002 til 2006, og statsminister i perioden 2006 til 2007. Ramos-Horta stilte til valg på landets nye president i 2007, der han etter å ha blitt nummer to i første runde, i andre runde vant en overlegen seier med 69 prosent av stemmene. Han tiltrådte 20. mai.
Ramos-Horta ble skutt i magen under et attentat 11. februar 2008, men overlevde angrepet. Alvorlig skadet ble han sendt til Darwin i Australia for medisinsk behandling, og returnerte først tilbake til Øst-Timor 17. april.[1]
| Forgjenger: Mari Alkatiri |
Øst-Timors statsminister |
Etterfølger: Estanislau da Silva |
| Forgjenger: Xanana Gusmão |
Øst-Timors president (2007–)
|
Etterfølger: |
Betty Williams / Mairead Corrigan (1976) • Amnesty International (1977) • Anwar Sadat / Menachem Begin (1978) • Moder Teresa (1979) • Adolfo Pérez Esquivel (1980) • FNs høykommissær for flyktninger (1981) • Alva Myrdal / Alfonso García Robles (1982) • Lech Wałęsa (1983) • Desmond Tutu (1984) • Den internasjonale legeforening mot atomkrig (1985) • Elie Wiesel (1986) • Óscar Arias (1987) • FNs fredsbevarende styrker (1988) • 14. Dalai Lama, Tenzin Gyatso (1989) • Mikhail Gorbatsjov (1990) • Aung San Suu Kyi (1991) • Rigoberta Menchú (1992) • Nelson Mandela / F.W. de Klerk (1993) • Yasir Arafat / Shimon Peres / Yitzhak Rabin (1994) • Pugwash-bevegelsen / Józef Rotblat (1995) • Carlos Belo / José Horta (1996) • Den internasjonale kampanjen mot landminer / Jody Williams (1997) • John Hume / David Trimble (1998) • Leger Uten Grenser (1999) • Kim Dae-jung (2000)
[rediger] Referanser
- ^ (no) Dagbladet: Tilbake som helt etter attentatet, 17. april 2007

